Kapittel 9 TWIN PEAKS

Once this kind of fire has started, it is very hard to put out

Welcome to Twin Peaks. Population 51 201

The purest of heart can feel its pain. And in between the rest of us struggle.

Soundtrack: Angelo Badalamenti - The Voice of Love

It is the story of many but it begins with one and I know her. Her name is Laura. Laura is the one.

Mind my mind

I met this girl when I was three years old

She stared from the grove, and she didn't smile

She closened up and her look was cold

She followed me around like a mother with her child

An hour of weakness when my girl is near

The confusement of fear did cut like a knife

A moment of silence was a moment of fear

Breathing my air I gave life to her life

I woke up in horror and I realized

they were holding a mirror for me to see

I saw her smile in the black of my eyes

And I realized the viscious girl was me

As I walk through a room I feel her prescence near

I'm so scared of a girl I know isn't there

My eyes turn black and my skin turns grey

Og God please make her go away

This will look nice on your wall
THE DOUBLE R DINER. I see you in my dreams Norma
 (not if I see you first).

For de som ikke har sett serien vil dette bli bare en masse strofer og rare bilder. For de som har sett serien, og filmen, og kanskje til og med har litt vett i pappen og syntes den er det beste som er lagd, da skjønner dere hvor gira jeg er nå:)

Every day, once a day, give yourself a present.  Don't plan it,, don't wait for it, just let it happen.  Could be a new shirt at the mens store, or a catnap in your office chair. Or... two cups of good, hot, black coffee.
Her er jeg altså endelig, på double R, og drikker en damn fine cup of coffee!



And they've got a cherry pai there that will kill ya!

Jeg trodde ikke mine egne ører, men da vi ankom twin peaks nesten ved midnatt mandag kveld og spurte om rom på mount si motel, som er brukt i filmen (blue diamond, for de som er interessert), så hadde de rommet til laura palmer ledig. Motellet var akkurat så trashy som jeg hadde drømt om, og forsåvidt også lest om. Siste anmeldelsen jeg så var en fyr som hadde holdt på å dø av redsel fordi det var så ekkelt der, og blitt dritsur fordi han ikke fikk lov til å sjekke ut midt på natta, "cause beeing afraid to die was obviously not a legitimate reason to check out". Så som dere skjønner var forventningene høye.

Close your eyes and you'll burst into fire. Jeg har sovet i denne senga altså. Her satt Laura og Ronette.

Sometimes my arms bend back

Electrizity...
That gum you like is going to come back in style

I have been to one of their meetings. And then, there they were...



Diane, as of the time being I am wearing a grey poncho and som particularly odd glasses. Fra filminnspillingen. Det hang bilder på veggen inne på double R.

Through the darkness of futures past, the magician longs to see, one chants out between two worlds fire walk with me



She's dead. Wrapped in plastic.




Og her er vi på Great Northern, eller rettere sagt Salish Lodge og Spa, som må være et av de mest luksuriøse hotellene i Washington State. Det var to døgn med full luksus. Øystein var på spa for første gang i sitt liv. Og vi hadde suite med peis og jacuzzi på rommet. Nydelig mat og vin. Blir nok lenge til neste gang vi får det så komfortabelt. 



På Rattlesnake Ledge. Lungsekken har aldri føltes så bra! (for de som trodde den siste setningen ikke kunne være et sitat fra twin peaks fordi det var på norsk, så er det altså feil).



There is a prescence in these woods. Do you wanna play with fire little boy? Do you wanna play with BOB?



Rattlesnake Lake. Like the summers up at Pearl Lake. 



Ronettes bridge. De har tatt bort jernbanen, men ellers var det ganske likt. Jeg hadde egentlig lyst til å stabre meg over brua i en fillete hvit kjole for å få den rette stemninga, men det ble for drøyt selv for Øystein (som har vært en veldig tålmodig sjel med en veldig engasjert kjæreste)



About 12:30 I stopped the bike at the light of Sparkwood and 21. She jumped off and ran away. I didn't see her again.

En Douglas Fir!

På vei opp på Twin Peaks, vi ville ikke stoppe der stien stoppa, for drømmen var jo å stå på spissen.

 Twin Peaks rett forut, de to spissene til høyre har gitt navn til serien

På toppen av Twin Peaks, altså spissen! Skylaget kommer durende bak meg.

There was something in the water that made the trees grow big...



Dette var restene av The Packard Sawmill. 



Vi fikk gå inn på sheriff Trumans stasjon! Jeg kikka lenge etter Lucy, men så henne dessverre ikke. Men politistasjonen var absolutt gjenkjennelig. Dama i luka som ikke var Lucy, lot oss heldigvis kikke litt rundt.



I love you Sheriff Truman!!!

Og vi fikk til og med vært på Haps Diner. De hadde akkurat fått nye eiere, og var ikke lenger en sliten grill diner med blinkende lys. Litt skuffende, men også veldig greit hva maten angikk. Dessuten var det ikke noe problem å kjenne igjen stedet. Jeg turte ikke sette meg der Chester Desmond satt, men tok til takke med plassen hjørnet.
Stanley, what time is it?

And Louise Dombrowski was dancing on the hook rug with her flashlight...

I morgen er det siste dagen i TP. Da skal vi på nok en skogstur, en piknik, og litt forskjellig annet. Været er helt supert. Jeg er henrykt. Søndag reiser vi til Panama. det blir spennende. Tror egentlig begge kunne tenkt oss å bli lengre her, men vi har en flybillett vi må forholde oss til. Det har vært to fantastiske uker i nord USA. Jeg er ganske sikker på at vi kommer tilbake hit. You just make sure to get those drapes up by  nightfall!

And I'll see you. And you see me. And I'll see you in the branchet that blows. In the trees. I see you in the trees. Under the sycamore trees.

You made it Laura. 



Kapittel 8 - The Beartooth Absarokee Wilderness

Da har vi kommet oss ned i sivilisasjonen igjen. Dette var litt av et eventyr. Jeg tror jeg må oppsummere i korte trekk...;
Planen var å være en uke i yellowstone. Men sjebnen ville ha det til at det bare ble to dager i natur reservatet. Andre dagen bragte nemlig tilfeldighetene oss til Cook city, en liten landsby i fjellene nordøst for Yellowstone. I Cook city traff vi Benjy. Benjy fortalte oss om The Beartooth Absarokee Wilderness. Han lånte oss kartet sitt, og påfølgende dag la vi i vei. Dette viste seg å være det flotteste stedet noen av oss har vært. Det var så storslagent, og samtidig så idyllisk. Jeg legger inn noen bilder, så dere kan se, men fotografier yter ikke rettferdighet til disse motivene, man må egentlig bare oppleve det. Jeg legger inn bildene fra Yellowstone senere, rekker ikke alt nå. Så dette blir jo litt kluss i rekkefølgen, men. Ikke misforstå, vi syntes Yellowstone var veldig flott. Og vi er veldig glade for at vi fikk sett det også. Men det blei litt som oppvarmingsbandet, når man er på konsert. Bortsett fra at vi tydeligvis ikke visste hva det var vi hadde kjøpt billetter til...

På vei langs Lamar River til Cook City åpnet landskapet seg, og vi begynte å ane at vi hadde kjørt riktig vei...

Cook City var en "by" vi kom til, med kanskje 100 innbyggere. Vi tok inn på et lite motell, og her var det vi fikk tips om å ikke kjøre tilbake til Yellowstone igjen, men fortsette opp til Beartooth.

Her var det så kult, hit må jeg bare dra tilbake. Alle var så koselige, alle kjente alle, alle samla seg i den lokale kneipa på kvelden, det var det man kan kalle (ikke si det til Steinar Sagen) GOD STEMNING!
Vi møtte en fyr fra Florida,som fortsatt også bodde i Florida, men som kom hit hver sommer for å jobbe. Vi fortalte at vi hadde vært i Florida først, og han kikka på oss med et medlidende blikk og sa "yeah, it sucks doesn't it".

Da var vi kommet oss opp på fjellet. Fisking i Beartooth Lake.

To fiskeørner i aksjon

Og jammen fikk han fisk også. Rett foran snuta på fiskeren. Ja ja, der flyr maten vår.

Det  var bare så fint der.

Vi så ikke bjørn, men kanskje bjørnen så oss:)

Masse fine vann å bade i (og fiske ja).

Jeg gikk med bjørnespray i handa hele tida

Her ser dere ett lykkelig menneske. Mitt første bad på evigheter! Island Lake. Endelig!

Ikke noe å si på utsikten

Veit ikke om det kommer fram hvor stort det er, men det var helt overveldende.

Fiskeren prøver seg igjen. Her var det fint, men dette var vel det eneste stedet han ikke fikk noe fisk.

Fiskeren tar en pust i bakken. Han har visst ikke fiska så mye på 20 år sier han.

Fortsatt mye bjørn tydeligvis

Skal jeg ta et kveldsbad tro.  Blei ganske kjølig utover kvelden.

Men det har jeg vel sjelden latt meg stoppe av:)

Og Øystein kunne vel ikke være noe dårligere.

Øystein får storfisk i Yellowstone River. Jeg var for langt unna til å ta ordentlig bilde dessverre, og siden vi ikke hadde kokemuligheter slapp han den ut igjen (den var veldig stor altså, hehe)

Dagrun har vel sjelden blitt beskyldt for å være for opptatt av storesøstra si. Denne gangen har hun klinka til og  boikotta hele bloggen hennes. Men jeg legger likevel ut dette bildet til henne, her ser du Bella og Gustav Dagrun, tenk at boka di har fått en amerikareise. Det hadde ikke Bella og Gustav regna med. Hun som veide hver gjenstand hun tok med seg i gram, hadde heller ikke regna med dette, og ble derfor ganske overraska da denne barneboka til Dagrun dukka opp i reisesekken. Sklrumumbum sklurulum Lundgren. Ja ja, da har jeg litt lettbent underholdning også.

Jeg ler og ler av det dere skriver. Når man skriver "slankekur" i gåseøyne, blir det liksom ikke så vanskelig for leseren å skjønne hvordan den slankekuren gikk. Øyvind, jeg prøver forgjeves å sende en melding til deg, men får den bare i retur. Gratulerer med dagen som var på onsdag!!! Øystein hilser masse. Ingvild, jeg er glad du oppdateter meg, og at du koser deg på Bali, jeg håper mannfolket er i bedre form, og gleder meg til du kommer hjem og fjerner meg fra ums lista. Forøvrig håper jeg alle på m3 får et fint personalmøte i dag. Jeg kan dessverre ikke komme, men takk for sms.

Og Douglas Firs er ikke en hvem, men en hva, det er et tre, eller en hel masse trær om du vil. Og de er særdeles flotte!

Nå må jeg fyke, jeg skal til Twin Peaks!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!