Kapittel 4 - Streets of Philadelphia
Denne byen er verdt en liten omtale. Philadelphia ligger i Pennsylvania, og ble grunnlagt på 1700 tallet av kvekere. Phila betyr loving og delphia betyr brother. Pennsylvania var kvekerstaten, og Philadelphia ble USAs første hovedstad, og er i dag USAs 5.største by. Denne byen er proppfull av kunst og kultur, som dere ser over. Vi gikk nedover langs the avenue of the arts, der det var masse storslagne teatere, balletter, kunstutstillinger og danseakademier. Her kunne jeg bodd et år tror jeg. Det var så mye fint å kikke på. Vi var på the academy of modern art, og i det gamle kunstmuseet der det var bilder fra 1805 og frem til i dag, og til min store begeistring var Nanna faktisk ganske interessert, så jeg fikk sjansen til å avlegge et kunsthistorieforedrag. Det var faktisk en amerikansk kunster som malte nesten som min favorittmaler Chagall.
Mitt inntrykk så langt er at amerikanere er (i tillegg til mange positive ting, som vennlige og utadvendte) veldig firkanta. Man blir jo ikke akkurat fortrolig med folk på gata, så jeg veit ikke hvordan de tenker, men samfunnet her er på mange måter ganske annerledes enn vårt. Gang på gang får vi bekrefta det der som alle går rundt og tror, og som faktisk tydeligvis ofte stemmer, at folk her er livredde for å bli saksøkt, og at alle har spesifiserte oppgaver, og utover det de skal gjøre, så er det ikke i deres makt å engang tenke på å gjøre noe annet. For eksempel; jeg er inne i en stor sminkebutikk og spør om hjelp til å finne noe, damen forklarer meg at jeg må gå til noen hyller 20 m bortenfor, jeg finner ikke det jeg skal ha, og kommer tilbake til henne, hun gir meg den samme beskjeden en gang til, jeg prøver igjen, men finner det ikke, og kommer tilbake til henne igjen, og ber henne om å følge meg. Hun blir først veldig rådvill, tilkaller deretter en vakt, som igjen caller opp en eller annen og spør om hun kan få tillatelse til å gå over til de andre hyllene, hun er tydeligvis stasjonert kun på det stedet hun står. Søknaden blir til alt hell innvilget, og damen kan følge meg de 20 meterne og vise meg hvor jeg kan finne sephora eyeliner. Flaks for meg.
Det gleder mitt hjerte å høre at sykehusarbeiderne skriver i boka mi. Jeg er veldig spent på å høre mer om havrevellingsplanene, og ellers det dere sysler med av forretningsideer eller annet. Etter omstillingsprosessen i Januar, da jeg mentalt forberedte meg på at jeg kunne bli overflyttet til tekninsk, og gikk og kikka litt på Skalstad og lurte på hvordan det nye samarbeidet skulle bli, så må jeg si at jeg har blitt ganske åpen for at det kan være spennende med andre yrker også. For eksempel å selge havrevelling. Eller jeg kan være litt på utkikk etter andre forslag.
Også lurer jeg på hvordan det går med Guro???
Også lurer jeg på hvordan det går med alle andre! Linda, send meg en mail om kjærlighetslivet! Det samme gjelder Marte, og ellers de andre som måtte ha noe på hjertet. Kristin, det kommer en mail fra meg ganske snart, det samme gjelder Camilla. Skal være noen dager alene i NY mens Øystein avleverer sirkustruppen, da har endelig tid for meg selv, og tid til å skrive.
Nå har jeg snart vært borte i to uker. Jeg savner dere allerede. Var så veldig veldig koselig med alt som skjedde av sosialt før jeg dro, og for alle dere jeg ikke rakk å treffe, så håper jeg vi får ta det skikkelig igjen i vinter. I love you guys!
Ps. Inger Johanne, jeg har heldigvis ikke fått brukt alarmen min enda, det har foreløpig holdt med det jeg har i kjeften.
Mitt inntrykk så langt er at amerikanere er (i tillegg til mange positive ting, som vennlige og utadvendte) veldig firkanta. Man blir jo ikke akkurat fortrolig med folk på gata, så jeg veit ikke hvordan de tenker, men samfunnet her er på mange måter ganske annerledes enn vårt. Gang på gang får vi bekrefta det der som alle går rundt og tror, og som faktisk tydeligvis ofte stemmer, at folk her er livredde for å bli saksøkt, og at alle har spesifiserte oppgaver, og utover det de skal gjøre, så er det ikke i deres makt å engang tenke på å gjøre noe annet. For eksempel; jeg er inne i en stor sminkebutikk og spør om hjelp til å finne noe, damen forklarer meg at jeg må gå til noen hyller 20 m bortenfor, jeg finner ikke det jeg skal ha, og kommer tilbake til henne, hun gir meg den samme beskjeden en gang til, jeg prøver igjen, men finner det ikke, og kommer tilbake til henne igjen, og ber henne om å følge meg. Hun blir først veldig rådvill, tilkaller deretter en vakt, som igjen caller opp en eller annen og spør om hun kan få tillatelse til å gå over til de andre hyllene, hun er tydeligvis stasjonert kun på det stedet hun står. Søknaden blir til alt hell innvilget, og damen kan følge meg de 20 meterne og vise meg hvor jeg kan finne sephora eyeliner. Flaks for meg.
WASHINGTON DC
Besøk i Washington DC, her er vi på Lincoln Memorial |
En liten kamerat jeg fikk |
Det Hvite Hus. I bakgrunnen ser dere Barack Obama, veldig liten, kanskje ikke så lett å se |
Starbucks har vært en viktig destinasjon for enkelte |
Også lurer jeg på hvordan det går med Guro???
Også lurer jeg på hvordan det går med alle andre! Linda, send meg en mail om kjærlighetslivet! Det samme gjelder Marte, og ellers de andre som måtte ha noe på hjertet. Kristin, det kommer en mail fra meg ganske snart, det samme gjelder Camilla. Skal være noen dager alene i NY mens Øystein avleverer sirkustruppen, da har endelig tid for meg selv, og tid til å skrive.
Nå har jeg snart vært borte i to uker. Jeg savner dere allerede. Var så veldig veldig koselig med alt som skjedde av sosialt før jeg dro, og for alle dere jeg ikke rakk å treffe, så håper jeg vi får ta det skikkelig igjen i vinter. I love you guys!
Ps. Inger Johanne, jeg har heldigvis ikke fått brukt alarmen min enda, det har foreløpig holdt med det jeg har i kjeften.
Å kjære Anja! Jeg hadde håpet Å ikke være førstemann til å skrive kommentar, men det får bare skinne igjennom at jeg er inne og kikker på bloggen din ganske ofte... Jeg tenker på deg hver dag og savner deg!
SvarSlettGenseren er ferdig og Øyvind har bestilt den selv(for ett år siden), men jeg kunne jo ikke strikke til kjæresten min, så jeg begynte etter at vi giftet oss. Det er OsloVM 2011 genseren, og den er finere på bildet enn i virkeligheten(!). Håper Øy vil bruke den, "jeg har laga'n sjæl"