Kapittel 5 - NEW YORK

Bildet er tatt 381 meter over bakken, fra Empire State Building, som er 443 meter fra spissen! Med andre ord enda hoeyere enn Knutetaarnet. Men egentlig, naar man foerst staar der oppe saa virker det ikke saa ekstremt hoeyt, for alle bygningene rundt er saa jevlig hoeye. Men saa lener man seg over kanten og ser ned paa gata under. Og bilene er saa smaa at man nesten ikke ser dem. Og da skjoenner man det.

Da har vi kommet til veis ende med barna, New York City. Vi satt rundt bordet paa Fridays i gaar, og oppsummerte turen, og fant ut at vi hadde beveget oss gjennom 10 stater. Ikke verst. Vi starta ut i Florida, der vi hadde 3 dager paa Miami Beach, og 3 dager i Orlando. Deretter var vi en dag i Georgia (Savannah), en dag i South Carolina (Isles of Palms), kjoerte gjennom North Carolina (bare matstopp og dostopp (ganske mange av det siste)), kjoerte gjennom Virgina der vi hadde et stopp paa seine natta paa et stusselig motell, en dag i Washinton DC, kjoerte gjennom Maryland, 2 netter paa kjempefint hotell i Delaware, kjorte gjennom deler av Pennsylvania (noen timer i Philadelphia), sneia innom New Jersey foer vi endte opp i New York. Det blir ganske noeyaktig 10 stater. Jeg vil si at det er et under at vi har klart aa komme oss hit, tatt i betraktning at Even har tisset gjennomsnittlig 4 ganger i timen. Den ene gangen tok det saa lang tid aa finne motorveien igjen etter tissestoppet, at innen vi hadde kommet oss oppaa saa maatte han tisse igjen. Innmari synd at jeg ikke tok med noen av de uridomene altsaa, da hadde vi spart mange timer i avkjoeringsfeltet paa interstate 95. Men naa er vi endelig her, vi har faktisk vaert her i NY i 4 dager, og under kommer en liten oppdatering fra USA stoerste by, the big apple, the city that never sleeps.

Oeystein har vaert en utrolig god sjaafoer, uten GPS har vi funnet fram over alt, til gateadresser paa hoteller og alle mulige destinasjoner vi har skullet til. Paa vei inn paa Manhatten hadde vi riktignok forberedt oss paa at det kunne gaa mye feil, og kikka lenge paa kartet for aa vite alle avkjoeringer og fildeler, saann at vi ikke skulle noele naar veien plutselig deler seg og man kjoerer i 120 i midtfila med tjukt av biler paa begge kanter. Skiltinga i USA er nemlig skrekkelig daarlig. Man kan IKKE regne med at det er skilta til New York. Og nei nei nei, det er nummer og gater og alt saant. Det er det du maa vite. Men vi kjorte nok en gang rett paa i alle exiter og veideler og tunneller, og kom oss fra Lincoln tunnel og inn paa Manhatten og til hotellet paa under ti minutter. Vi var forferdelig imponerte over oss selv.

Vi kan vel alle skrive under paa at the city that never sleeps er et navn som er treffende. Foerste natta kan kort oppsummeres som bedriten. Men jeg begynner aa huske at jeg har tenkt det samme jeg tenker naa paa tidligere reiser, nemlig at vi er ganske bortskjemte med fred og ro i Norge. Man maa bare venne seg til at alle lyder er hoeyere enn hjemme. Jeg foeler at amerikanere er i den andre enden av skalaen enn oss, de faar nervoest sammenbrudd hvis det er stille mer enn tre sekunder. Resultatet av dette er at de snakker hele tiden. Litt saann som jeg egentlig er, foer Oeystein i vinter hinta frempaa om at noen mennesker liker det naar det er litt stille av og til.

Foerste dagen (mandag) gikk med til aa kikke rundt, og Oeystein som har vaert her to ganger foer, var turistguiden vaar. Manhatten er veldig oversiktlig, og delt inn i et rutenett med streets og avenues, alle streets gaar paa tvers, nummer 1 begynner i soer, og videre stiger tallene jo lengre nord man kommer, alle avenues gaar paa langs, og starter i oest med nunmer 1, og tallene stiger ettersom man kommer vestover. Saa man trenger egentlig bare aa vite koordinatene til dit man skal, saa gaar man bare etter skiltene. Usedvanlig lurt. Vi har bodd 3 netter paa street 30, mellom avenue 8 og 9, og det har vaert ganske sentralt. Gaa avstander til empire state bulding og central park. Ungene hadde endel shopping paa programmet, saa vi har vaert ut og inn av en god del butikker, blant annet louis vuitton, ralph lauren, prada og endel av den sorten butikker der, som ikke akkurat er de merkene man finner flest av i mitt klesskap. Ha ha, jeg tenkte paa det dere sa til meg om at saanne jenteblogger pleier aa ha saanne "dagens antrekk" og saann. Ja ja, dagens antrekk her er det samme som i gaar og dagen foer: kroellette kjoler som lukter litt surt. Dette har mamma forutsett, og sitter naa og leser dette og tenker at det ble nevnt paa noen flere ganger det der med reisestrykejern, og da vil jeg bare si at det veit jeg. 

Tirsdag var bursdagen til Tor, og han ble vekket med brus og sjokolade, som er tradisjon i Meen familien. I bursdagsgave fikk han en veldig fin klokke som var kjoept dagen foer nedi gata. Han hadde valgt seg ut Hard Rock cafe, saa vi spiste bursdagsmiddag der, og gikk deretter paa kino og saa the dark knight rises eller hva den naa heter den siste Batman filmen. Den varte i tre timer... heldigvis var Tor veldig fornoeyd, saa da var de voksne fornoeyd ogsaa;) Ikke alle som faar feira trettenaarsdagen sin i New York. Han kjoepte ny skolesekk, og er naa klar for aa begynne paa ungdomsskolen, og maa derfor saavidt jeg kan forstaa snart vaere aa regne som voksen og klar til aa flytte for seg selv, nei du som tiden flyr naar man har det hyggelig.

Jentenes dag : manikyr, pedikyr og SPA :)

Jeg er veldig glad det har vaert et jenteparti her.

Onsdag var i lang tid planlagt at skulle vaere den store jentedagen. Denne dagen var veldig etterlengtet. Dagen starta med kaffe mocca og sandwich paa starbucks mens vi la en slagplan for dagen. I oesende regn la vi i vei til Victoria Secret (igjen) der vi kjoepte nytt veldig sexy undertoey, ble fine og sminka med sminke fra sephora, fikk full kroppsbehandling med massasje og oljer og varme steiner, fotbad og fotmassasje, pedikyr og manikyr. Veldig bra dag. Jeg kommer til aa savne Nanna.

Paa Times Square

Siste bildet som er tatt, kvelden foer avreise til Norge

Da er alle sakene flytta til et nytt hotell som ligger paa 35 street, altsaa litt naermere central park. Oeystein og ungene er sannsynligvis naa i Norge, mens jeg er paa egenhaand i den store verden, jeg maa innroemme at det er ganske saa deilig. Bare meg, jeg kan gjoere akkurat hva jeg vil. Og det gjoer jeg ogsaa. Jeg har vaert paa lang loepetur i central park og sett paa sjongloerer og baseballspillere, tatt en lang dusj, og naa har jeg benka meg til i den store senga med masse puter og musikk og te og jelly beans og en laptop jeg har laant i resepsjonen som mangler de tre siste bokstavene i alfabetet som dere kanskje har lagt merke til.

Dette er da med selvutloeseren. Jeg maa bare si at jelly beans med kanel er skrekkelig sterkt. Jeg angrer hver gang jeg ved et uhell forveksler dem med de med kirsebaersmak, og putter dem i munnen, jeg ser for meg at jeg faar saann ansiktsuttrykk som visse jeg og Veronica kjenner fra psykiatrien, som hadde for vane aa ukritisk stappe salte godterier i munnen, til tross for at det var det verste de visste. Min favoritt er jelly beans med popkornsmak, men de spiste jeg opp for flere timer siden dessverre. Legg merke til Minni - nattkjolen som jeg kjoepte i Disney world. Den kan kanskje vaere dagens antrekk?

Da bare lurer jeg paa jeg, om det er saann at grunnen til at jeg ikke har hoert noe mer fra Guro er fordi hun er helt oppslukt av reprisene paa trampoline fra OL, eller om det har skjedd noe annet det kan vaere verdt aa nevne paa?
Camilla, jeg er veldig glad du skriver, jeg kan faktisk sjekke hvor mange som leser denne bloggen, og det er ganske mange, saa det er ris paa rumpa til de som ikke gidder aa skrive en eneste liten strofe om hva de holder paa med. Det kan for eksempel vaere hva som ble diskutert under middagen i gaar. Jeg er nemlig saerdeles interessert i hva folk diskuterer under middagbordet. Ikke helt sjelden faar jeg oppringninger fra Kristin for aa hoere om min mening i noe hun og Bjoern har diskutert. Selv om det er forhaandsbestemt hvilket parti jeg skal ta, og hva jeg skal mene, saa faar jeg sjansen til aa hoere hva andre mennesker finner interesse i aa problematisere. Faa hoere! Jeg kan ikke komme paa noe godt diskusjonstema fra dette holdet akkurat naa, men jeg kan meddele noe annet, for eksempel at jeg for noen netter tilbake droemte at jeg ble kjaereste med Hallvard Meen fordi han hadde faatt seg jobb som skogvokter i Flesberg. Denne droemmen maa jeg si jeg syntes var ganske saa oppsiktsvekkende god, og Oeystein er naa inneforstaatt med at dersom den skogvokterstillingen i Flesberg besettes av noen som proever seg paa meg, da er prinsessa tapt. Tenkt dere da, aa vaere skogvokterfrue i Flesberg, da kan man gaa rundt og kikke paa traerne sammen med mannen sin og plukke blomster og fiske og bade og saann som de gjoer i donald, og vaere i Flesberg hele dagen lang, kan dere tenke dere, og man faar helt sikkert komme paa den rekefesten ogsaa, som de derre tigers folka holder for seg sjoel, nei dette var en brillefin ide, hvem er det som har den stillingen egentlig? Han er sikkert veldig kjekk. Visste dere forresten at noen i russland, belgia og tyskland ogsaa leser denne bloggen. Er det noen jeg kjenner? Saant er kanskje vanlig. Jeg skjoenner ingenting av saant jeg.
Eli Mette, popkorn er best bart, altsaa uten dette stroesselet.
Carina, jeg hoerer paa Sigur Ros og tenker paa deg:)
Jeg kan ogsaa meddele at jeg driver og leser en triologi om de forste nordmennene som utvandret til amerika paa begynnelsen av 1800 tallet, og kan fortelle dere dette: det var ikke noen dans paa roser nei. Mer om dette kan komme litt etter hvert, naa tror jeg at jeg har skrevet alt for mye for at noen gidder aa lese. I morgen skal jeg ta med meg noe godt og spise og drikke, og legge meg i skyggen i central park. Det er myyye bedre temperatur her nord. Alt etter Savannah har egentlig vaert greit. Det er jo veldig varmt, men helt greit. Proevde aa ta en sjekk i stad, og jeg har ikke faatt saa mange flere fregner egentlig, mulig det var fordi det ikke var plass til fler, eller fordi jeg har vaert mest i skyggen:P

Bestemor og bestefar er paa Vikersund Kurbad. Mamma, du faar hilse dem, og si at jeg sender dem et postkort fra NY. Og si til onkel Terje (hvis ikke han leser det her selv?) at han gjerne kan maile meg de adressene i Montana (anjakdj@hotmail.com). Hvordan gaar det med tante Astrid?

I og med at jeg ikke syns det var saa festlig med dagens antrekk, saa har jeg poenska ut at jeg skal ha dagens soundtrack i stedet. Og dagens soundtrack er just like in heaven med the cure. Den syns jeg alle burde hoere litt paa foer de gaar og legger seg i kveld. Show me show me show me how you do that trick, the one that makes me scream she said, the one that makes me laugh she said, and threw her arms around my neck, show me how you do it and I promise that, I promise that I run away with you...I run away with you.

Jeg maa bare si en ting til, saann avslutningvis, jeg veit ikke om min fetter Ingar leser denne bloggen, men kan noen vennligst si til han at jeg har to bilder med i bagasjen min, som min gamle bestemor har klipt ut og limt paa papp og sendt med meg, og skrevet "disse kan du kikke paa hvis hjemlengselen blir for stor" (jeg har verdens soeteste bestemor), men som aarene gaar begynner hun kanskje aa see litt daarlig, det ene bildet hun hadde sendt med meg var av mamma og pappa i begynnelsen av 20 aara, som staar i sola i sommerklaer foran bilen og skal flytte til nordnorge, veldig koselig bilde, men det andre bildet, og jeg velger aa tro at bestemor trodde det var av meg, det andre bildet er av Ingar paa 17.mai i Bevergrenda, med en fin hatt og en saann dings som man blaaser i. Saa det er altsaa det jeg har paa nattbordet mitt her, et bilde av mamma og pappa, og et bilde av Ingar.

Naa kaster jeg resten av jelly beansa, er bare roede igjen, og det kan jeg ikke ta sjansen paa.

Ja da blir det nok en natt i dette braake reiret. Godt Anne Marthe sendte med meg oerepropper;) Hvordan ligger det an med den magen forresten?? Nei naa maa jeg gi meg. Jeg er saa pratesjuk jeg. Har jo nesten ikke snakka med et eneste menneske i dag. Skulle skikkelig oenske jeg hadde noen her som var litt fjasete, saann som meg. Jeg innser dette blei veldig mye fjas.

Stay cool og take care, som Helland ville sagt det. Lev vel og mor ror. Ha ha ha ha ha ha ha det.