Kapittel 3 - SAVANNAH

Noe så fantastisk! Her er byen jeg gleda meg mest til å se på denne første to ukers ruta; Savannah, Georgia, sørstatslandsby der jeg så for meg hvite trehus med verandaer der det satt negere og røyka pipe og vippa på gyngestolene sine. Og hvagiru meg, det var akkurat sånn. Det jeg regna med at hadde gått fra å være sørstatslandsby til urban storby, det var fortsatt sørstatslandsby, hele byen var full av slitne gamle trevillaer med amerikanske flagg og flotte hager, der folk satt på porchen og gynga og drakk te fra porselenskopper. Nesten ingen butikker, ingen Wendys eller Dennis eller djevelens pommes frittes. Jeg drømte meg 150 år  tilbake i tid og var sørstatsfrue med flotte skjørter som gikk og spaserte i skyggen av trærne mens slavene (Øystein) viftet fluene fra den svette panna mi og varta opp med kaldt vann og kjeks (Mariekjeks såklart). Vi kunne se inni flere av de gamle husa (ikke lov å ta bilder der), og da skal jeg si dere jeg var i mitt ess, der jeg føyk rundt og kikka på hvordan de hadde det på badet sitt på 1800 tallet. De hadde fliser altså dere! Men tenk, de stengte hele badet etter bare noen år, og det stod ubrukt helt siden det, fordi det stinka så fælt. Kanskje noe Mirela kan ta til etterretning mtp 303 og 312. Se på de fantastiske trærne! Denne byen er verdt en tur for den som vil drømme seg litt tilbake i tid. Baksiden av medaljen var 24 drap i året på en populasjon på rett over hundre tusen innbyggere, og ganske mange så ut til å leve under fattigdomsgrensa. Vi så knapt en hvit mann tror jeg. Og jeg må også si at jeg syntes endel var litt uvennlige, for å bruke et fint ord. Men etter ganske mange timers både kjøring og vandring opp og ned gater for å se på bolighus og for å se hvordan folk bodde og hva de dreiv med (ja, dette er en annerledes ferie), så kan jeg forstå det. Folk hadde det nok ikke så bra over alt. Dessverre var det for mørkt til å ta bilder endel av turen, og noen steder var vi direkte redde for å få motorstopp, da det satt rimelige fishy folk på fortauet og skulte inn i bilen.

Sump, elver, flatt, ganske traurig å gå på tur... Jeg misunner ikke de kvekerne som kom hit og skulle prøve å finne seg  en fin jordlapp å dyrke kornet sitt på.

Daytona Beach., på vei til Savannah. Litt badepause for de som kan det, og litt vassing, for de som kan det (hun i rød shorts er  en av de som liker best å vasse). Bare for å ha sagt det, dette er den varmeste sommeren i USAs historie, og da mener jeg ikke den varmeste sommeren på 50 år eller 100 år, men den varmeste sommeren registrert i USAa historie. Skjønner dere? Its not funny, because it's me!

Når det gjelder min gode venn Espen Due Larsen, kjære gamle rustrør, så skjønner jeg at det er en stund siden vi to har snakka sammen. For å oppsummere kjapt, jeg har vært så heldig å få ta med meg tre unger på ferie. To av dem er gutter, med alt det innebærer av guttestreker, og jeg er også så priveligert at de underholder meg 18 timer i døgnet med forskjellige spørsmål, historier og andre påfunn. Dette er for at jeg ikke skal kjede meg på turen. Til gjengjeld for dette opplegget betaler jeg brus og is og burgere, og jeg får lov å være sammen med dem 24 timer i døgnet. Slå den dealen. Den er bedre enn bivirkningsprofilen på voltaren.

Camilla, hva slags genser er det egentlig du strikker til Øyvind, og la oss håpe at Øyvind ikke blir skuffa når det står på internetter hva han skal få på bursdagen sin??;)

Døgnet går stort sett med til familieting her, så det har blitt fint liten tid til denne bloggen. Men om bare tre dager er sirkusforestillingen over, og da kommer en bedre oppdatering.

So long, dears!