Rapport fra en stinkende og sulten kvinne på reisefot

Hei igjen! Jeg bruker tida på flyplassen til å blogge. Som dere veit kan man bli ganske overtrøtt av dette flyplasslivet, men noe soving er det jo ikke tilrettelagt for. Så hva skal man da annet gjøre enn å la fjasinga få fritt utløp. Først vil jeg gjerne synge noen strofer om de drømmene jeg har om å steike meg litt villt.

Melodi; Den klatremus sangen, ikke klatremus lillemann, men den derre "jeg synge vil en vise"

Det var en gang ei jente som dro på eventyr
Og gjerne ville spise opp alle skogens dyr
og visa handler om; man må huske å få spist
For ellers kan det ende med at man blir død til sist.

Og Anja heter jenta som visa handler om
Hver morgen når hun våknet var magen hennes tom
Nå dør jeg tenkte Anja, og spurtet redd avsted
Og vill i blikket fikk hun se en grizzly i et tre

Da ropte hun, jeg bryr meg'kke om den der har pels
Det dyret skal jeg fange og steke meg til kvelds
Hun klatret opp i treet, men bjørnen den løp vekk,
Da fikk hun se en bisonkalv som gresset ved en bekk

Det dyret må jeg spise, sa Anja til seg selv,
Så kanskje jeg kan klare å leve til i kveld.
Hun flakset villt med arma til hun lettet i det blå
(for 40 kilo holder ikke tyngdekraften på)

Så dalte hun omsider, og landet med et plask,
Midt på en amerikaner, en feit og doven slask.
Da lo hun godt og sa, ja jeg skulle bare visst
At pommes frittes, fett og burgermat sku redde meg til sist!

Til slutt skulle det egentlig kommet et vers om at Espen hadde sendt meg en survival kitt med nyskutte ryper eller en hare eller to, men jeg har jo ikke fått en eneste smule tilsendt i posten etter at jeg kom hit, så da måtte jeg ty til en alternativ slutt. Det var artig nok det. Men like sulten er jeg jo.

Dagens antrekk:
En svart krøllete kjole med revne i som jeg har sydd igjen, tror faktisk det er det samme som sist jeg skreiv, bare at nå er den ikke nyvaska lenger. Jeg stinker. Under neste avsnitt skjønner dere hvorfor.

Ting de rett og slett ikke har i USA;
Roll on deodorant. Jeg hater deo stick. Jeg stinker en blanding av svette og gammal dame parfyme. Stakkars øystein. Jeg har et par sveip igjen av min norske sterilan som jeg har valgt å spare til en spesiell anledning. Herregud vi får håpe at panama har reinsligere boller å by på.

Ting de absolutt har i USA;
Rullesteiner. Øystein har nå også forstått hvorfor de heter rullesteiner. De ruller faktisk.
Heldigvis er sportstape også en av de tinga de har mye av her. Jeg ser for meg at den samvariasjonen der ikke kan være helt tilfeldig.

Ting Øystein (noe overraskende) har latt seg begeistre veldig av:
Rodeo. Snøgeiter. Det var liksom ikke måte på hvor forbløffet han blei over å se en rodeo, og dagen etter to snøgeiter. Det var som om reisens mål var nådd.

Temperatur:
Jeg tror faktisk vi er inni det snevre referanseområdet for Guros trivsel. Og det sier ikke reint lite. Gleder meg forresten til å høre fra den nye familien!

Jeg veit ikke om Leffe følger med, men jeg tenkte på han når vi var oppi fjellet, der hadde han likt seg, masse topper å gå på, vann å bade i og for ikke å snakke om steder å hoppe over, og hoppe ned fra. Morten, jeg kan virkelig tenke meg du hadde kost deg her, selv om man ikke skal kimse av finnemarka, for der er det jo også veldig fint syns jeg. Kan du si til merethe at det er lov for lesper å lese bloggen min også. Og kan du sende en spesiell hilsen til anne slokvika og tone. Det hadde jo vært hyggelig hvis en kompetent kunne vist dem hvordan internettet fungerer, så de kan lese iallefall et av dissa reisebreva da;);) Jeg er sikker på at de hadde likt seg her på fjellet. Og kjære Inger Johanne, jeg savner ditt gode selskap, hit må du sannelig ta deg en tur. Dette er virkelig saker for en fjellgeit som deg. Er det forresten du som har skrevet til meg på engelsk? Eller noen andre på jobben? Men hva er det jeg hører, skal du til panama?? Nå? Dit skal jo jeg i morra. Vennligst rapporter tid og sted snarest. Øystein sier han skal ta deg med ut å kjøpe panama hatt!

Det var veldig koselig å høre fra deg Silje! Jeg kan tenke meg du er veldig fin i de skjørtene, selv om du såklart kler joggebuksa også. Men jeg er kanskje litt skuffa over den nyheten om leilighet i bergen, nå som jeg hadde trodd at du og din kjære skulle komme flyttende tilbake til bergstaden. Men men, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves! Lykke til med leilighetsjakta!:) Hvordan går det i jobben din Stine? Og ikke minst, hvordan går det med den stakkars Even som (iallefall ved forrige møte var) stasjonert på familievernkontoret i Drammen? Mine tanker går (av grunner dere kan skjønne) til han. He he, men jeg veit jo at han trives veldig godt. Veit dere hva jeg har tenkt på at jeg har lyst til? Jobbe med asbergere og andre type autistiske barn. Kanskje jeg kan ta spes ped og noe kurs, og få jobb med det, hvis jeg har sykepleie og grunnfag psykologi i bunnen, hva tror dere? (kurs kan jeg kanskje få hos mamma?) Tenk så gøy å kunne jobbe med sånne rare unger som tenker så logisk og alikavel er så fjerne. Jeg koste meg no verre når jeg leste den boka om det som skjedde med den hunden den natten (som jeg fikk av camilla, den var jammen midt i blinken), der det er ganske tydelig at det ikke kan være lett å være en asperger ute på frifot i verden, når folk hele tida forventer at man skal skjønne hva de mener med alle mulige slags lyder, som for eksempel et sukk, det kan jo bety HVA SOM HELST, at man er skuffa, at man er letta, at man er sliten, og det kommer igjen an på hva som blei sagt på forhånd, og hvilken tone det blei sagt i, og hvilket ansiktsuttrykk folk har, men det finns det heller ingen skikkelige regler for, for nedovermunn kan bety både "vet ikke" "sur" "kanskje det" "jeg tenker på noe annet" og sikkert masse andre ting. Nei det er jo helt umulig. Da er det jammen lettere å tenke seg fram til alle seks sifrede primtall. Jeg tror heller jeg setter meg ned og gjør det.

Eli Mette, det var sikkert på grunn av denne evnen at du ikke fikk den katten i hetta i Bergamo. Du skal se den deisa ned i huet på noen andre, bare få strakser etter at du hadde forutsett nedfallet, og flyktet fra åstedet med en veldig karakteristisk knekk i knærne. Bare snakk med Camilla om det der en dag, hun har en episode med en symaskin. Vi kan ha sånn åndelig aften. Men jeg må bare si, jeg blir dritredd av sånne ting. Og det blir Kristin også. For ikke å snakke om søstra til Kristin. Hun blir så redd at hun flytter alle møblene ut av soverommet sitt, så ikke plutselig killer bob skal dukke opp bak en av dem. Greit å ha god oversikt inne på soverommet. Så får man heller ta den jobben med å dra bokhylla inn og ut et par ganger om dagen.

Marie, så fint at du er med også. Det er ikke hver dag jeg får skryt av norsklæreren lenger. Jeg må si det var oppløftende. Jeg gleder meg til å se de bildene av dobbeltgjengeren. Flott jente. Så er det sånn at disse idolfolka har for vane å ha evje på turnelista? Syns å huske vi har stått der med noen idolplakater (?) før... Men det var kanskje fordi det var en sambygding.
Jasså så Arne Eriksen tok seg altså råd til å dra til Mallorca da? Ja, jeg hører de har mange fine svømmebasseng, også er jo paprikaen mye billigere enn i Norge! Det kan man spare et og annet på skulle jeg tro.

Og jeg fikk mld fra Anne Marthe i dag om at de har fått ei lita jente!!:D Gratulerer så mye!

Camilla, vi kommer mer enn gjerne på Friedland kino og ser Kon Tiki! Og hvis jeg noen gang skal regissere en oppfølger til Twin Peaks så skal din datter få rollen som Log Lady!;)

Elin, jeg er så glad du skriver. Føles mye bedre når man hører hva andre bedriver. Så bra at du gleder deg til jobb, det er jo så moro. Da treffes vi til vinteren for å planlegge tidenes reunion til våren!

Panama neste! Den vesle tigeren og den vesle bjørnen (vi har ikke blitt helt enige enda om hvem som er hvem) legger nå i vei.