Kapittel 11 COSTA RICA

 

Soundtrack; St.Thomas - Born again

you're born again today in a way somehow, in a way somehow

 



Da har kvartetten kommet seg til Costa Rica, og her liker vi oss veldig godt! Vi er i Monteverde, en nasjonalpark (blant mange i Costa Rica) oppe i fjellene, ganske midt i landet. Den trangen panamesere har til å omgi seg med søppel virker det som om costa ricere (costa ricanere?? costa ricagensere?) ikke har. Dette er dessuten et mer utvikla land på mange måter, og det syntes. Nydelig regnskog har de også, vi koser oss veldig, og ingen drar hjem (enda).

Vi tilbragte et døgn i San Jose først, som vi var forespeilet at skulle være lugubert. Men vi ble egentlig positivt overrasket (er det ikke alltid sånn når man har lave forventninger), selv om San Jose er mindre utvikla enn Panama City (mindre skyskrapere, dvs egentlig ingen - såvidt jeg så iallefall), så er byen ren, den har fine parker, flotte museer, og folk virker generellt til å ha mer ressursser. Jeg slapp å synge en eneste strofe med bruk hodet - vi har bare en klode. 

Dette er kaffens land (blant mange antagelig), men vi har nå lært at kaffen faktisk egentlig er fra Afrika. Men de har som kjent lange tradisjoner med kaffeplantasjer her, og det merker man på smaken. Nydelig kaffe, til og med for meg. Og vi fant mange kaffeplanter som grodde villt på vår tur gjennom skogen. 

Her skulle du vøri Eli Mette...

Vi har fortsatt vår higen etter å se flere planter og dyr (selv om det dessverre ikke var noen røde frosker her), og det er et veldig rikt dyreliv i regnskogen. Jeg og Øystein var på lang tur i skogen i dag, med bare oss to og en guide, det var veldig interessant, han fortalte om blomster og insekter (morsomt å vite hvordan det fungerer med blomsten og bien i utlandet), trær, dyr og fugler. Vi har lært masse. Han var fantastisk kunnskapsrik. Visste dere for eksempel at mye mose indikerer at det ikke er forurensning i lufta. Eller at dovendyr bare bæsjer og tisser ên gang annahver uke (kanskje ikke helt Flesbergsvung over dem likevel), og at den eneste gangen han klatrer ned fra treet er i forbindelse med dette, for han graver ned ekskrementene sine for at ingen skal lukte seg fram til hvilket tre han bor i. 

I Costa Rica finnes det 570 forskjellige tresorter. Til sammenligning finnes det bare litt over 300  i Europa og Nord Amerika til sammen. 

Papegøye på vift

Her er redet til en kolibri. Vi så mange kolibrier, det finnes over 50  arter, og de har nydelige farger. De slår med vingene 60 ganger i sekundet, og var ganske travle, så de var litt vriene å ta bilde av. Hjertet deres slår 20 ganger i sekundet mens de er våkne, og bare et slag tredjehvert sekund mens de sover. De har dessuten sex for sexens skyld, og mange av hunnfuglene klarer seg ved hjelp av prostitusjon. Sosiobiologi er egentlig ganske forbløffende.

 Bladmosaikk:) Man blir ikke akkurat solbrent i skogen her.

Her er vi ferdig kledd for zip line løypa. Vi fikk ikke ta bilder på runden, så vi har dessverre ikke bilde av mine utrolig tøffe  stunts. Jeg må vel innrømme at jeg hverken turte å ta Tarzan svingen eller supermann etappen, men jeg syntes jeg var tøff uansett, for det var 140 meter ned mange steder der jeg seila avsted på den vaieren. Jeg går utifra det er bedre å ha et liv som henger i en karabinkrok enn et liv som henger i en tynn tråd, men akkurat da føltes ikke den forskjellen der så stor.

Museet for samtidskunst i San Jose. For den som tror at Europa er langt fremme i denne sammenheng, tro om igjen. Det manglet ikke på godbiter. Vi fant finfine audiovisuelle installasjoner med halvtjukke nakne damer som vimsa rundt kanten på et basseng i to timer, og uforglemmelige veggplansjer med spansk dopapir i meget planlagte formasjoner. Ikke et snev av estetikk. Terningkast 6. Jeg er ikke lenger lei meg for at jeg går glipp av høstutstillingen i år.

Vi var på nattlig utflukt i skogen (med guide). Her har vi dovenpeisen igjen. Vi så vaskebjørn også, han var meget søt og  meget kvikk

Guiden vår fant tarantella... Fysj og føy...

 

Andre ting som kan være verdt å vite om Costa Rica er at de som første (og eneste?) land i verden avvikla forsvaret sitt etter 2.verdenskrig, og har ikke hatt noe forsvar siden. Fordi landet hadde gyldne bergarter i kyststrøkene, tiltrakk det seg gullgravere og fikk navnet Costa Rica. Det viste seg imidlertid at det var sparsomt med gull, og landet hadde en topografi som ikke akkurat var egnet for plantasjer (vi har lært dem å si kupp'ert terr'eng, på ekte kongsberg vis), slaveri og dets tilhørende klasseskille fikk derfor ikke utvikle seg i noen særlig grad her, og dette kan muligens være med på å forklare at landet den dag i dag har relativt god infrastruktur og mindre fattigdom.

 

Benny og Laura har dratt tilbake til Tyskland, og vi setter nå kursen mot Nicaragua, og deretter Jamaica. Jeg er glad for å høre at dere drømmer om meg hjemme, hoppe sa gåsa er kanskje ikke den mest spennende leiken jeg kan, men vi kan egentlig godt gjøre mer av det i februar, jeg kommer til å trenge gode tiltak for å holde varmen.

Stort smask til dere alle!



Ps.Den ringen har jeg gått med siden jeg var 12 hehe, så nei, dessverre.