KAPITTEL 20 VIETNAM

Soundtrack; Rage against the machine - Bombtrack

Ryggsekkturistene har entret Vietnam med de store ryggsekkene sine. De små vietnamesiske mennene uffer og akker seg når de skal lempe sekken min ned i en båt eller over i en buss, og angrer på at de insissterte på å hjelpe den norske dama med bagasjen.

Vi har tatt oss fram i Vietnam per landevei, og begynner å få ganske mange mil på baken nå. Ypperlig med en skumpete varm buss for ei med kronisk kvalme. Men det fine med det er at man får sett mye av landet. Så får man ta litt gulping på kjøpet. Jeg må si vietnamesere er noe for seg selv. Den myten om at de fyker rundt i pysj og stråhatt viser seg å ikke være en myte. Hva giru meg. De fyker faktisk rundt i pysj og stråhatt. En spasertur langs havnepromenaden i Chao Doc var ganske interressant. Først funderte jeg litt på om alle hadde kledd seg om til kvelden, og tok en gåtur i pysjen før de skulle legge seg. Men neste morgen våknet vi til en by med mennesker som fortsatt gikk i pysjen. Fikk litt sånn sykehusfølelse egentlig. Forskjellen er at vietnamesere tar seg bryet med å greie seg på håret.

 

 

På krigsmuseet i Saigon. Som var ca like ubehgelig som forventa. Meningsløst får en ny mening når man går og ser på bilder av soldater som skyter en søskenflokk som krabber langs bakken, der storebror prøver å ta i mot kulene så ikke lillebror skal bli truffet. Jeg veit ikke hvor mye mer jeg har lyst til å skrive om den Vietnamkrigen.

 

Landlords and powerwhores on my people they took turn

Dispute the suits I ignite, and then watch 'em burn

 

 

 

Instead I warm my hands upon the flames of the flag

See through the news and views that twist reality
Enough I call the bluff. Fuck manifest destiny

 

 

Cu Chi er navnet på tunnelsystemet som nordvietnameserne bygget i forbindelse med vietnamkrigen, og dette var en av grunnpilarene i Teth - offensiven. Det var et sinnsikt system av tunneler og underjordiske rom som ble brukt til å forflytte både mennesker og forsyninger over relativt lange avstander, i skjul for amerikanerne. Tunnelsystemet ble utbygd over store områder der det foregikk krigføring, og var vietnamesernes briljante ktigsstrategi. Det fantes underjordiske spisesaler, sovesaler, kjøkken og spisskammers. Endel av gangene er bevart, og turister får muligheten til å oppleve litt klaustrofobisk tunnelvandring. Øystein går foran,og jeg dilter etter. Som dere ser ikke veldig god plass. Her er det plass til en vietnameser, men ikke en amerikaner;)

 

 

 

 

 

 

 

Fikk skikkelig M.A.S.H følelse nedi sjukestua. Hotlips er klar til å ta i mot pasienter!

 

 

 

 

Når vi så alle innretningene de hadde laga, og hvordan de hadde klart å kamuflere hele sitt underjordiske nettverk, virket det ikke så overraskende at amerikanerne til slutt måtte gi tapt mot den asiatiske jungelhæren

 

 

Vietnam er såvidt jeg kan se et tydelig mer utvikla land i sammenligning med Kambodsja, og folk ser ut til å ha mer ressurser. Det er mindre tiggere, mer solide bygningsmasser og øyensynlig bedre infrastruktur. Dessuten er folk tjukkere. Det er jo ikke noe å hyggelig å se tjukke barn, men det var faktisk en liten lettelse i overgangen fra de holkjaka stakkarene på andre sida av grensa. En annen fin ting med mer velstand er at ikke absolutt alle er ute etter å lure deg. Og det er jo hyggeligere å gå gatelangs da. Folk smiler og hilser uten at de har baktanker. Vietnamesere snakker langt bak i halsen sammenligna med Thailand, Kambodsja og Burma. Nesten som de har en potet i halsen, og det slo meg at Vietnam i Indokina er litt sånn Danmark i Skandinavia, blide, litt tjukke og vennlige folk med talefeil.

 

 

 

Det kan også nevnes at Vietnam huser noen av de verste luktene som jeg, helsearbeider Anja, har lukta. Mona Riggenholt, som deltok i norosjauen med meg en sjebnesvanger natt i 2009 da det var meir enn ei ku laus på 303, veit at dette ikke sier reint lite. Du veit det lukter ille når du med glede slipper en promp for å prøve og friske opp lufta. Dette gjorde jeg på havna i Chao doc, men fjerten min forsvant med vinden uten å bidra noe i positiv retning. Akk ja.

 

Transportbåt med ris på Mekong elva. Disse så vi mange av.

 

 

 

Vi sov i denne fantastisk flotte husbåten, der det faktisk var redningsvester i sengene

 

 

 

 

Til tross for 4 måneder på reisefot har jeg ikke blitt en rev på å bo i poser. Sekksystemet mitt består av en kosmetikkavdeling, som er en G -portpose full av myggmiddel, solkrem, deo, og et utall forskjellige kremer som er helt nødvendige. Også har jeg 6 forskjellige poser i tillegg til dette, i forskjellige farger. Den gule er til skittentøy. Den rosa er til ladere, ledninger, kamera, høyttaler, adaptere osv, det er liksom den elektroniske avdelingen. Den grå er til undertøy. Men så, er det de tre øvrige, som bare er generellt til tøy. Dette er gjenstand for endel frustrasjon, da det plagget jeg leiter etter alltid viser seg å være nederst i den posen jeg endevender sist. Men Jarand Uberg lærte oss vel detta i naturfagen kanskje, at det er en fysisk lov? Murphys lov tror jeg den het. Den viser seg å være like pålitelig som det der med tyngdekraften. Jeg hørte en morsom historie om Murphys lov. De skulle gjøre et eksperiment for å bevise at denne loven holdt stikk. "det som kan gå galt, vil gå galt".Typisk kan man slippe en brødskive i bakken, og den vil lande med syltetøysida ned. Da de i eksperimentet slapp skiva, havna den noe overraskende med den riktige sida opp. Eksperimentlederne kikka på hverandre og var skuffa over at de ikke hadde klart å bevise denne lovmessigheten som alle opplever i hverdagen. Helt til en av dem kom på at det hadde de jo. For ekspeimentet hadde jo gått galt...

 

Ting jeg begynner å bli litt lei av:

 

Haner (en oppfinnelse for de som ikke liker å sove, eventuelt de som ikke liker at andre sover)

Bussturer

Båtturer

Flyturer

Hvor er buksa mi? Hvor er skjorta mi? Hvor er munnspillet mitt med fire kroner i? Hvor er togbillet? Hvor er myggenett? Hvor er posen til å spy i, og min kvalmetablett? Jeg kan ikke finne noe rett og slett!

Hvor er trøya mi med svettelukta i? Og hvor er bøtta som jeg skulle vaske trøya i? Hvor blei såpa av? Og tørkesnora da? Og den krana som det skulle komme varmtvann fra? Jeg er sikker på at alt var her i går.

Hvor er passet da? Hvor har det blitt av? Og hvor er dama som jeg skulle få igjen penger fra? Hvor er sekken da? Og hvor blei Øystein av? Jeg er sikker på jeg hadde han i stad.

Høyt volum på alt

Møkkete bein

Ris

Ris med beef

Ris med chicken

Ris med pork

Ris

Ris med vegetables

Poteter? Nei det har vi ikke. Men vi har ris hvis du vil ha?

 

 

 

 

Vi koste oss med vietnamesisk mat på gata i Kan Thu; snegler, krabbe, reker og nyper. Se på de nusselige små stolene. Dagen etter tok min kjære meg med på kjempeflott vietnamesisk gourmetrestaurant!

 

 

Jeg er glad Guro bringer nyttårsforsetter på banen. Det er vemodig å tenke på at vi ikke skal feire nyttår sammen i år... Jeg må helt klart sette opp en liste over hva jeg ønsker å utrette i 2013. Sånn i første omgang kommer jeg på følgende:

• lære meg de 50 største elvene i verden

• komme meg opp på Andersnatten

• arrangere en vampyrfest der vi skal drikke bloody Mary, og jeg skal ha sånne skumle linser

• bade i de vanna oppi Rollag, altså i Trillemarka

• Sykle til Rollag med Kjetil og gjøre observasjoner av bondelivet

• kjøpe meg smoothiemaskin og lage grønnsakssmoothier

• lage middag til bestemor og bestefar innimellom

• lese gjennom nyere historie pensum fra vgs

• og (jeg prøver meg i år igjen) se på tv nyhetene litt ofte

Jeg håper dette vil fungere bedre enn det året jeg satte meg som mål å lage en veggavis om høymiddelalderen i Norge. Også håper jeg at Camilla ikke setter opp at hun skal prøve narkotika igjen, for Øyvind blei så sur av det, og jeg er dessuten ikke så ivrig på å skaffe meg narkogjeld for et lite skudd med adrenalin som bare gir deg hjertebank.



Nuddelfabrikk! Her tørker risplatene i sola før de kjøres i makuleringsmaskina

 

Det var ikke store fabrikken

Her er det mer støv enn hjemme

 

På floating marked på Mekong

 



Nydelig ananas



 

 

Saigon var en dritkul by! Tok dessverre ikke så mange bilder der, men her er noen få.

 

En lystig type som fremførste et ti minutters danseshow midt i gata

 

 



Kveldstrim i parken

 



Vietnam har fortsatt stor overvekt av mopeder ifht biler. Og godt er det. Da det har blitt et kjempeproblem i storbyer i Asia, at flere og flere har råd til bil, og trafikken stopper helt opp. Så i Saigon kunne vi kjøre 2 km med taxi og bruke en time i stedet for to timer. Og det er nesten ikke en overdrivelse.



 

 

Jeg har forresten glemt å fortelle dere om to episoder som jeg syntes er verdt å nevne. Den ene var da Øystein for første gang skulle få massasje i Thailand, og jeg foreslo at vi kunne ta oljemassasje, og tok han i hånda og dro han med på et sted som jeg syntes så finfint ut. Øystein fikk beskjed om å ta av seg alle klærne, og da vi kom ut fra hvert vårt avlukke etterpå spurte han meg litt forsiktig om det var vanlig å fokusere denne type massasje kun på øvre del av lår, og rumpe. Og om han som hadde massert meg hadde brukt de håndkledene til å dekke over visse steder, eller om de bare skulle være til pynt. Og dette skulle vi altså betale for?? Atpåtil var den som solgte tjenester en mann;)

Det andre jeg vil nevne, er fenomenet flytur i Burma. Som dere veit må man gjennom visse poster, som passkontroll, security og boarding når man er på en flyplass. Guarden er vel noe senka ved innlandsflygninger de fleste steder, men i Burma utspilte det hele seg som en busstur. Da vi kom til flyplassen var det en liten bygning på størrelse med Kongsberg stasjon. De var ikke helt sikre på når flyet skulle gå. Det var ca klokka 18 som var satt opp, men det blei kanskje i halv åtte tida, da flyet vi skulle fly med hadde tatt en liten stopp for å fylle bensin. Da vi spurte hvilken gate vi skulle fly fra ble det pekt i retning av det andre rommet. Dere kan gå bort dit. Vi kan ta sekkene deres her. Hvor skal dere forresten? Da vi kom på flyet fikk vi beskjed om at de skulle ta noen stopp på veien for av og påstigning. Vi fikk klistremerker utifra hvilket sted som var final destination. Men vi kunne gjerne gå av flyet da vi stoppa. Så da gjorde vi det. Etter et kvarters tid kom det en mann og ropte at nå tenkte de å fly videre, så da kunne vi gå på igjen. Så fløy vi litt igjen. Så stoppa vi litt igjen. Hvis noen vil på do kan de gå av og gjøre det. Eller ta en røyk eller trekke litt frisk luft. vi fyller litt bensin mens vi først er her. Vi skal rope på dere når vi flyr videre. Det var rett før de tok en svingom innom en flyplass på veien for å plukke opp kusina til piloten.

 

Ja ja dere, da sitter vi i Bangkok igjen, og skal fly til New Zealand om 4 timer. Dette tror jeg blir fantastisk! Når vi kommer til New Zealand skal vi leie bobil og fiskeutstyr, og fra into the wild igjen. Hiiihaaaa!

 

Takk til Morten for lurt tips!:) Savner dere alle! Jeg kommer hjem 5.februar i stedet for 1. februar. Da blir det tre uker i Tibet. Kan noen ta aftenvakt for meg mandag 4. februar og dagvakt tirsdag 5. februar? Når er den Danmarksturen med gjengen igjen?

 

Det betyr at det er 2 mnd til jeg kommer hjem. Gleder meg så til å se dere!!!

 

<3 <3 <3

 

ANJA