Kapittel 19 - KAMBODSJA
Soundtrack; M.I.A - Paper Planes
Etter mye research og iherdig lesing entret vi Kambodsja med tre valutaer (pluss NOK) i bøttevis, for å være på sikre siden. Det skulle vise seg at det var lurt å ha med mye, da Øystein allerede på grensa klarte å la seg svindle for over 1000 norske kroner.
Etter noen svette timer på grensa kom vi oss omsider inn i landet. Begynner å bli ganske lei av grensekøer nå kjenner jeg. 30 kg bagasje og 35 varme kan ha noe med saken å gjøre. At alle bærer våpen og ser sinte ut hjelper heller ikke. Første destinasjon for oss var Siem Riep. Kambodsja er fattig, og Siem Riep er ikke noe unntak. Byen ligger rett ved Angkor, som en gang var Khmer rikets hovedstad, og er på UNESCO's verdensarvs liste for sitt fantastiske tempel Angkor Wat, som er verdens største bevarte religiøse bygg. Dette tiltrekker seg hundretusener av turister hvert år, og Siem Riep er derfor bygget ut for å huse såvel backpackere som rike charter turister som flyr inn med private jet fra Frankrike. Jeg har aldri sett så mange forskjellige overnattingsmuligheter på ett sted. Her kan du få rom fra 4 dollar natta, og opp i 400. Og den stakkars kambodsjanske befolkningen har blitt prega deretter.
Det er sannsynligvis dårlig gjort ovenfor det kambodsjanske folket å starte innlegget med dette, men vårt inntrykk er dessverre at Siem Riep er en by fyllt med tiggere og fattigknekter og lurendreiere og fanter. Her var det bare å holde godt på lommeboka, for selv ungene var ganske freidige. Og tigging var ikke skambelagt. Man kan nok legge mye av skylda på fattigdom i kombinasjon med massiv turistindustri. Og det er trist, når man dag etter dag går gatelangs og så godt som alle barn man passerer hviner av fryd når de får se deg og kommer løpende med henda ut og roper "one dollar! one dollar!" For det første har man ikke penger til å gi noe til alle. Og for det andre vil man ikke at de skal lære seg til å tigge. Og ikke snakker de engelsk, så det nytter ikke å forklare noe for dem heller. Så man ender stort sett opp med å smile og si nei. Det er rett og slett forferdelig vanskelig å forholde seg til barn som tigger.
I fly like paper, get high like planes, if you catch me at the border I got visas in my name!
| All I wanna do is pang! pang! pang! pang! and a .... kachiiiiiing! ...and take your money! |
Dagen antrekk;
Khmer riket, en gang
en av Asia's stormakter, bygget byen Angkor på 1100 tallet for å vise sine
naboer hvem som var sjefen. Angkor Wat er det mest berømte, eldtste og best bevarte tempelet, og
antagelig det flotteste. Men det
finnes nok av andre templer i Angkor som er flotte, og som gir deg en enda bedre
opplevelse av rikets fordums prakt. For eksempel Angkor Thom, med sitt Bayon
tempel, og Ta Prohm og Preah Kahn. Ettersom Kambodsja var fransk koloni i mange
år, var det franskmennene som styrte da det sent på 1800 tallet ble bestemt
at noe måtte skje med de gamle ruinene etter Angkor. Frankrike har ettersom jeg
skjønner derfor bidratt mye i restaureringen av templene, men tatt i
betraktning at restaureringsobjektet er en viktig del av verdensarven, må jeg
jo bare si at det er et relativt sørgelig resultat. Det meste ligger og flyter,
og det hadde ikke vært noe problem å fylle sekken med Buddhaskulpturer og tatt
med en av verdens største kulturskatter hjem. Jeg ser ikke for meg at så mye
som en liten grusbit hadde vært mulig å avse hvis Angkor hadde vært i Europa.
Det kan også nevnes at det vokser fritt med både trær og mose på templene. Det
positive med det, er at opplevelsen for dagens turister kan bli ganske
spennende. Da mange av templene ligger bortgjemt i skogen uten noen form for
vakthold, er det bare å klatre i vei som en apekatt.
Angkor Thom
| Kong Jayavarman VII, grunnleggeren av Angkor Thom, syntes at han selv og Vishnu var så på bølgelengde at han laga opp et utall vishnustatuer som hadde påfallende like ansiktstrekk som han selv. |
Khmer folket beholdt sin posisjon som stormakt frem til de ble slått av Ayutthayaene (nå Thailand) på 1400 tallet og sakte men sikkert tapte terreng.
Angkor Wat
Og her er noen bilder fra resten av templene rundt...:
| Danse danse dokka mi |
| Utrolig mange flotte detaljer over alt, og fantastiske farger fra tidens tann i brunrødt og irr grønt |
| Dette skulle jeg gjerne også gjort, men vannet var dessverre ganske guffent |
| Er ikke det her litt sånn gotisk bue? |
| Her var det mye moro for ungene |
En liten stemningsrapport fra dagliglivet; Folk her bor ofte i bambus og stråhytter, og sitter på matter foran døra og koker maten sin. Den varme fuktige lufta slår mot deg, med en eim av kloakk og krydder. Kopper og kar blir skyllt litt i sølepyttene og brukt om igjen. Noen mannfolk står på hushjørnet og pisser. Ei geit kommer ruslende gjennom kjøkkenet, og går litt på do i gresset på bortsida. En pus med to små blir husja bort etter å ha smakt på middagssuppa. Noen frittgående høns med ukjent tilhørighet flakser i vei over grytene og det fyker litt fugleinfluensa veggimellom. Hyttene har tre vegger, og arealet inne består av ett rom, med andre ord er det åpent ut til gata. Her står eksostrafikken rett inn i sovesalen hele døgnet. Interiøret består av, foruten et salig rot av klesvask, kokekar og søppel, en benk, kanskje en stol, endel tønner og noe sengetøy i en haug under et myggnett. Lakenet ligger halvveis nedi den støvete gata på utsida, etter at en av løshundene, som antagelig akkurat hadde kosa seg med noen padder fra elva til frokost, tygde litt på det for å rense tenna. Husj sier storesøster til bikkja, og stuer lakenet inn under myggnettingen igjen. Her og der stabrer det i vei en liten, som plukker seg litt på tærne og smaker litt på fingrene etterpå. Men så kommer bestemor og sier fy, og auser brunt vann i et fat hun har skyllt i pytten, for nå skal lillemann vaske rumpa. Etterpå drikker geita vaskevannet og slikker lillemann på hånda. Lillemann plukker seg i nesa og ler. Sola steiker og fluene surrer. At de ikke kreperer av varme skjønner ikke jeg. Men når de overlever alt det andre, så er de vel som ubermennschen å regne kanskje.
| På båttur nedover i Kanbodsja. Vi reiste med båt fra Tonle Sap til Pnom Pehn, som ligger i Mekong deltaet |
Som dere ser av styltene er vannstanden varierende... Det som er ganske spesielt er at elva skifter retning på vannføringen flere gangen i løpet av året ettersom smeltevann fra Tibet og vannmassene som følger regntiden endrer vannstanden i sykluser. Og fiskerne langs elva og i deltaet flytter husene sine ettersom vannstanden endrer seg.
Pnohm Pehn
Pnohm Penh, også kalt Asias perle. Men det var vel før Pol Pot utsletta en fjerdedel av sine landsmenn og bragte Kambodsja på stødig kurs nedover. Jeg veit ikke om det kan ha noe å si for den nålevende delen av befolkningen at man forsøkte å kverke alt intellekt for 40 år siden, så de stakkarene som nå sitter igjen er etterkommere etter de med mindre mentale ressurser. Det kan vel uansett neppe ha hatt noen positiv påvirkning. En ganske paradoksal evolusjon vil jeg si. Jeg har ikke latt meg friste til å dra på hverken torturfengsel eller killing fields her i hovedstaden, i stedet har vi vært på nasjonalmuseet og i templene.
Og reka gatelangs og kjøpt deilig frukt på markedene og sett på alt det rare de spiser her til lands. Spesielt stemningsfullt er det på kvelden, når mørket senker seg i markedsgata sitter kambodsjanerne på småstoler og gafler i seg nudler med alskens rart i, og det som finnes av lys kommer fra ulmende grillkull og små lamper. Det flyter av matavfall og vann (?) i gatene, og lukter en blanding av kjøtt og kål og kloakk. Støynivået er fortsatt høyt, og mopeder tuter og trykker seg fram mellom kurver med vannmeloner og portable kjøkken med rykende varme gryter. Kambodsjanerne smiler og lar oss smake på alt før vi kjøper noe. De skjønner ikke et ord engelsk, men nikker og smiler og sier yes til alt vi spør om. Pnohm Pehn er en kokende asiatisk storby på linje med Bangkok og Saigon, og er absolutt verdt et besøk. Men pass godt på lommeboka.
Cause all I wanna do is pang! pang! pang! pang! and a... kachiiiiiing!
| ...and take your money! |
Love fra ANJA