Shut your eyes and you'll burst into fire

Open mouth but not open mind

Blackness flowing from your eyes, from your nose, from your mouth

Is this me?

A grey image with five black holes of evil

When I was 16 I shut my eyes and I bursted into fire

The horizon turned indistinct

The streetlights moved

I close my eyes into a world of bad dreams

Who am I to be burning among everyone

When they all burn to be me

This is the day that I take my shoes off and walk

02.08.12

Into a watered world with both eyes open



Come in the water

Come play with your new friends

All of your wet clothes will be given away

And the new kids will never know the story





So this is your playground now

This is you with dry clothes in liquid

And where every voice is thick and mute

This is your freedom of gravity

Where no fire can walk with you





This is you with both eyes open

And then you'll know it's me











søndag 2. desember 2012

Kapittel 19 - KAMBODSJA
 
Soundtrack; M.I.A - Paper Planes
 
 

Etter mye research og iherdig lesing entret vi Kambodsja med tre valutaer (pluss NOK) i bøttevis, for å være på sikre siden. Det skulle vise seg at det var lurt å ha med mye, da Øystein allerede på grensa klarte å la seg svindle for over 1000 norske kroner.
 
 
Etter noen svette timer på grensa kom vi oss omsider inn i landet. Begynner å bli ganske lei av grensekøer nå kjenner jeg. 30 kg bagasje og 35 varme kan ha noe med saken å gjøre. At alle bærer våpen og ser sinte ut hjelper heller ikke. Første destinasjon for oss var Siem Riep. Kambodsja er fattig, og Siem Riep er ikke noe unntak. Byen ligger rett ved Angkor, som en gang var Khmer rikets hovedstad, og er på UNESCO's verdensarvs liste for sitt fantastiske tempel Angkor Wat, som er verdens største bevarte religiøse bygg. Dette tiltrekker seg hundretusener av turister hvert år, og Siem Riep er derfor bygget ut for å huse såvel backpackere som rike charter turister som flyr inn med private jet fra Frankrike. Jeg har aldri sett så mange forskjellige overnattingsmuligheter på ett sted. Her kan du få rom fra 4 dollar natta, og opp i 400. Og den stakkars kambodsjanske befolkningen har blitt prega deretter.
 
Det er sannsynligvis dårlig gjort ovenfor det kambodsjanske folket å starte innlegget med dette, men vårt inntrykk er dessverre at Siem Riep er en by fyllt med tiggere og fattigknekter og lurendreiere og fanter. Her var det bare å holde godt på lommeboka, for selv ungene var ganske freidige. Og tigging var ikke skambelagt. Man kan nok legge mye av skylda på fattigdom i kombinasjon med massiv turistindustri. Og det er trist, når man dag etter dag går gatelangs og så godt som alle barn man passerer hviner av fryd når de får se deg og kommer løpende med henda ut og roper "one dollar! one dollar!" For det første har man ikke penger til å gi noe til alle. Og for det andre vil man ikke at de skal lære seg til å tigge. Og ikke snakker de engelsk, så det nytter ikke å forklare noe for dem heller. Så man ender stort sett opp med å smile og si nei. Det er rett og slett forferdelig vanskelig å forholde seg til barn som tigger.
 
I fly like paper, get high like planes, if you catch me at the border I got visas in my name! 
 
All I wanna do is pang! pang! pang! pang! and a .... kachiiiiiing! ...and take your money!


Dagen antrekk;
 
Endelig noe fint! Brun singlett med en liten uglefamilie i litt retrostil, og ganske matchende skjørt, alt i myk bomull, lett og ledig. Jeg sier ikke at dette antrekket ikke er svett og krøllete om kun kort tid, men det ser da i det minste litt søtt ut. Og attpåtil er det Øystein som har plukka ut dette til meg. Verdi; til sammen 450 baht, dvs ca 85 kroner. Ikke til salgs.



 
 
 
Khmer riket, en gang en av Asia's stormakter, bygget byen Angkor på 1100 tallet for å vise sine naboer hvem som var sjefen. Angkor Wat er det mest berømte, eldtste og best bevarte tempelet, og antagelig det flotteste. Men det finnes nok av andre templer i Angkor som er flotte, og som gir deg en enda bedre opplevelse av rikets fordums prakt. For eksempel Angkor Thom, med sitt Bayon tempel, og Ta Prohm og Preah Kahn. Ettersom Kambodsja var fransk koloni i mange år, var det franskmennene som styrte da det sent på 1800 tallet ble bestemt at noe måtte skje med de gamle ruinene etter Angkor. Frankrike har ettersom jeg skjønner derfor bidratt mye i restaureringen av templene, men tatt i betraktning at restaureringsobjektet er en viktig del av verdensarven, må jeg jo bare si at det er et relativt sørgelig resultat. Det meste ligger og flyter, og det hadde ikke vært noe problem å fylle sekken med Buddhaskulpturer og tatt med en av verdens største kulturskatter hjem. Jeg ser ikke for meg at så mye som en liten grusbit hadde vært mulig å avse hvis Angkor hadde vært i Europa. Det kan også nevnes at det vokser fritt med både trær og mose på templene. Det positive med det, er at opplevelsen for dagens turister kan bli ganske spennende. Da mange av templene ligger bortgjemt i skogen uten noen form for vakthold, er det bare å klatre i vei som en apekatt.

 
Angkor Thom
 
Også i Kambodsja er det hovedsaklig Terrsvadhabuddhisme, men flere av Khmerkongene fra 11-1300 tallet var Mahayanabuddhister, så det finnes endel innslag av dette i de gamle templene. I tillegg har hinduismen fått påvirke kambodsjanske templer i større grad enn hos nabolanda, spesielt er Vishnu populær. 
 
 
Kong Jayavarman VII, grunnleggeren av Angkor Thom, syntes at han selv og Vishnu var så på bølgelengde at han laga opp et utall vishnustatuer som hadde påfallende like ansiktstrekk som han selv.
 
Veggrelieff rundt Ankor Thom fra slaget mellom khmer folket og cham folket (Cham; etnisk minoritetsgruppe som nå utgjør store deler av den muslimske befolkningen i Kambodsja og Vietnam) i ellevte århundre.
 

Khmer folket beholdt sin posisjon som stormakt frem til de ble slått av Ayutthayaene (nå Thailand) på 1400 tallet og sakte men sikkert tapte terreng. 

 
 
 
 
 
Angkor Wat
 
 
Kan pappa svare meg på om hvorfor dette var så likt den europeiske gotikken? Dette ble jo bygget rett etter gotisk periode i Europa. Hadde Europa og Asia påvirkningskraft på hverandre på den tida? Jeg mener, Marco Polo kom jo ikke før 100 år etter. Man hadde jo silkeveien, men...? Kanskje det bare er jeg som syntes det ligner. Kanskje det bare er fargen hehe.
 
 
 
 
 
Og her er noen bilder fra resten av templene rundt...:
 
 
Danse danse dokka mi
 
 
 
 
 
 
Utrolig mange flotte detaljer over alt, og fantastiske farger fra tidens tann i brunrødt og irr grønt
 
 
Dette skulle jeg gjerne også gjort, men vannet var dessverre ganske guffent
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Er ikke det her litt sånn gotisk bue?
 
 
Her var det mye moro for ungene
 
 
 
 
En liten stemningsrapport fra dagliglivet; Folk her bor ofte i bambus og stråhytter, og sitter på matter foran døra og koker maten sin. Den varme fuktige lufta slår mot deg, med en eim av kloakk og krydder. Kopper og kar blir skyllt litt i sølepyttene og brukt om igjen. Noen mannfolk står på hushjørnet og pisser. Ei geit kommer ruslende gjennom kjøkkenet, og går litt på do i gresset på bortsida. En pus med to små blir husja bort etter å ha smakt på middagssuppa. Noen frittgående høns med ukjent tilhørighet flakser i vei over grytene og det fyker litt fugleinfluensa veggimellom. Hyttene har tre vegger, og arealet inne består av ett rom, med andre ord er det åpent ut til gata. Her står eksostrafikken rett inn i sovesalen hele døgnet. Interiøret består av, foruten et salig rot av klesvask, kokekar og søppel, en benk, kanskje en stol, endel tønner og noe sengetøy i en haug under et myggnett. Lakenet ligger halvveis nedi den støvete gata på utsida, etter at en av løshundene, som antagelig akkurat hadde kosa seg med noen padder fra elva til frokost, tygde litt på det for å rense tenna. Husj sier storesøster til bikkja, og stuer lakenet inn under myggnettingen igjen. Her og der stabrer det i vei en liten, som plukker seg litt på tærne og smaker litt på fingrene etterpå. Men så kommer bestemor og sier fy, og auser brunt vann i et fat hun har skyllt i pytten, for nå skal lillemann vaske rumpa. Etterpå drikker geita vaskevannet og slikker lillemann på hånda. Lillemann plukker seg i nesa og ler. Sola steiker og fluene surrer. At de ikke kreperer av varme skjønner ikke jeg. Men når de overlever alt det andre, så er de vel som ubermennschen å regne kanskje.
 
 

På båttur nedover i Kanbodsja. Vi reiste med båt fra Tonle Sap til Pnom Pehn, som ligger i Mekong deltaet

 



Som dere ser av styltene er vannstanden varierende...  Det som er ganske spesielt er at elva skifter retning på vannføringen flere gangen i løpet av året ettersom smeltevann fra Tibet og vannmassene som følger regntiden endrer vannstanden i sykluser. Og fiskerne langs elva og i deltaet flytter husene sine ettersom vannstanden endrer seg.
 
 
Pnohm Pehn
 


Pnohm Penh, også kalt Asias perle. Men det var vel før Pol Pot utsletta en fjerdedel av sine landsmenn og bragte Kambodsja på stødig kurs nedover. Jeg veit ikke om det kan ha noe å si for den nålevende delen av befolkningen at man forsøkte å kverke alt intellekt for 40 år siden, så de stakkarene som nå sitter igjen er etterkommere etter de med mindre mentale ressurser. Det kan vel uansett neppe ha hatt noen positiv påvirkning. En ganske paradoksal evolusjon vil jeg si. Jeg har ikke latt meg friste til å dra på hverken torturfengsel eller killing fields her i hovedstaden, i stedet har vi vært på nasjonalmuseet og i templene.


Og reka gatelangs og kjøpt deilig frukt på markedene og sett på alt det rare de spiser her til lands. Spesielt stemningsfullt er det på kvelden, når mørket senker seg i markedsgata sitter kambodsjanerne på småstoler  og gafler i seg nudler med alskens rart i, og det som finnes av lys kommer fra ulmende grillkull og små lamper. Det flyter av matavfall og vann (?) i gatene, og lukter en blanding av kjøtt og kål og kloakk. Støynivået er fortsatt høyt, og mopeder tuter og trykker seg fram mellom kurver med vannmeloner og portable kjøkken med rykende varme gryter. Kambodsjanerne smiler og lar oss smake på alt før vi kjøper noe. De skjønner ikke et ord engelsk, men nikker og smiler og sier yes til alt vi spør om. Pnohm Pehn er en kokende asiatisk storby på linje med Bangkok og Saigon, og er absolutt verdt et besøk. Men pass godt på lommeboka.



Cause all I wanna do is pang! pang! pang! pang! and a... kachiiiiiing! 
 
...and take your money!
 
 
Love fra ANJA
 
 
 

lørdag 24. november 2012

Kapittel 18 BURMA
Soundtrack; Bruce Springsteen - Born to Run

We've got to get out while we're young. Cause tramps like us, and baby we were born to run!

 
 

Det er vel ingenting som å ta seg ei pipe med girls'a. Burma har forresten bare en type sigaretter i hele landet. Det er vel den typen juntaen liker best da antar jeg. Og ikke den som Aung San Suu Kyi røyker.
 


 
Her er morgentrimmen. Vi dreiv mye med sirkeltrening i Mandalay;)
Dagens antrekk: En sørgelig og sur utvaska rød og hvit slags kjole med den samme svarte buksa under, som nå har pådratt seg tre hull. På beina har jeg nyinnkjøpe slippers, turkise og ganske freshe. Jeg kan tenke meg antrekket til sammen har kosta et par hundrelapper max. Men hvis noen vil kjøpe det av meg, så selger jeg det for 25 kroner, hvis interesse så send meg en mail. Da har jeg råd til tre øl mer før jeg kommer hjem. Nå skal dere få høre litt om reisen til Burma.
Plutselig var vi i Burma. Det kan sikkert være fint å plutselig være et sted, men ironisk nok er Burma et av de stedene man helst ikke vil være plutselig. All den tid Burma er et diktatur, og således krever endel planlegging. Og planlegging er noe som mangler når man plutselig er et sted. For å si det på en annen, og morsommere måte; (har alltid drømt om å bruke dette sitatet, som er fra Withnail and I, en av verdens morsomst filmer, men det har ikke passa seg før nå - heldigvis kan jeg vel egentlig si)
we've gone on holiday by mistake!

Fire kjappe om Burma:
  • Å ta ut penger i Burma kan man bare gjøre ett sted, og da mener jeg ett eneste sted i hele landet
  • Kredittkort fungerer ikke for noe som helst slags varekjøp, hverken overnatting eller mat, de har rett og slett ikke bankterminaler
  • Veksling av valuta foregår ytterst få steder i hovedstaden, og åpningstidene her er noen utvalgte dager i uka mellom 9-11 og 13-15, dersom det klaffer med bankmannens lunsj.
  • Dersom det er den minste flekk på pengen din har millitærjuntaen bestemt at den er den verdiløs

For å summere opp; du MÅ ha nystrøkne og plettfrie kontanter for å skaffe kost og losji. Du KAN IKKE få tak i kontanter andre steder i landet enn et reisebyrå i Yangon som heter Exotic.

Som de skarpeste av dere kanskje allerede har gjetta hadde Øystein og Anja ingen ide om dette. Så da stod de i Burma, plutselig, og lurte på hvor lenge de kunne overleve på å sutte på labben. Heldigvis hadde vi flydd til Yangon. Hvilket betød at dette stedet med mulighet for kontantuttak var innen rekkevidde. Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde gått hvis vi hadde flydd direkte til Bagan eller Mandalay.

4 timer brukte vi på exotic. 10% gebyr måtte vi betale. Etterpå viste det seg at det var flekker på flere av pengene, og selv mikroskopiske flekker gjør pengen verdiløs. Sånn er regelen. Dernest måtte vi veksle pengene vi hadde tatt ut i lokal valuta. Exotic delte nemlig kun ut dollars. Det er så kjekt i Burma, de har to valutaer, dollar og kyat. Og man veit aldri hva det kreves at du betaler med. Ergo må man ha begge. 4 nye timer på å få veksla. For du må ikke tro at alle banker kan veksle. Faktisk kan jeg fortelle at ytterst få banker kan dette, faktisk bare en. Jeg veit ikke hvor mange banker vi var innom før den rette dukka opp. Jeg hadde på følelsen av at de både åpna og stengte flere ganger i løpet av den tida vi virra rundt. Noe har vi dog lært. 6 blocks er ikke 6 kvartaler i Burma. 6 blocks er 6 blokker.
For å få tida til å gå laga jeg noen fine limerick
 
En bondejente fra Grenda
sa til kjærsten sin; kom igjen'a!
til Burma vi drar!
Men da de der var
fikk de kjempeproblemer med spenna!

Så en kardiolog i fra Norge
Måtte selge sjøl på torget

Nei, av hensyn til alle så tror jeg ikke jeg husker mer.
 
Apropo limerick så kom jeg på et fint et som Kjetil Bjørnstad lagde på barneskolen
En skøyteløper fra Ål
hadde forspist seg på erter og kål
Han ble diska tvert
da han slapp en fjert
som varte fra start til mål
Egentllig litt rart at ikke Kjetil gjorde det stort innen poesi.

Ja ja. Neste overraskelse var at det hadde vært et stort jordskjelv i Burma. Hvem skulle trudd. Den som bare hadde lest litt nyheter. Videre fikk vi greie på at dagen etter vår ankomst var helligdag, hvilket betød at alt var stengt. Ingen hotellreservasjon? Da blir det vanskelig. Også klokka som har blitt så mye. Akk ja. Vi så turister med lonely planet, rough guide og store bykart, og måtte le av at der stod vi med et lite krøllete kart vi hadde rivi ut fra reklamebrosjyre på flyplassen, og ante ingenting om den byen vi var i.
Men at Burma var flott, var det ingen tvil om. Og for noen vakre mennesker. Men fy fader for noen tv reklamer de har. Jeg trodde Kina var ille, men dette tar kaka. Uavhengig av hvilket produkt det reklameres for er essensen mye av det samme. En superdolla jente og en hunk av en type som står og gjør seg så sexy som overhodet mulig, mens de peker på en tyggegummi eller en rolex klokke eller en babygrøt eller hva det nå måtte være de får betalt for å peke på, og blafrer med øyevippene og ser betatt på hverandre og peker på babygrøten igjen. Gjerne med litt skiftende bakgrunner, som et fint landskap, en flott leilighet eller et kult utested. Hadde det vært en parodi i torsdag kveld fra Nydalen hadde man sagt at den var altfor overdrevet. Det fine med det, er at hvis Øystein er treig, og jeg blir stående og vente på han (noe som riktignok skjer uhyre sjelden da), så kan jeg peke på klokka og blafre med øyevippene og vrikke på rumpa og da ler han og tror jeg leker burmesisk reklame, også skynder han seg uten å bli stressa.



 



Jeg får en kjapp innføring i Terravadha buddhisme i tempelet i Yangon (Terravadhabuddhister er hovedsaklig i Burma, Thailand, Kambodsja, Laos og Sri lanka, mens Mahayana buddhister er hovedsaklig i Tibet og Kina,og Nepal).


Jeg hadde kledd meg for å matche denna båten


Det ble vel i utgangspunkitet sagt at man ikke skulle kose så fælt med sånne gatekatter. Kardiologen syntes det er særdeles ureinslig å så mye som ta på de små søte pusene. Jeg har prøvd å være forsiktig, men har nå bestemt meg for at dette koster meg for mye selvdidiplin, så nå gir jeg bare blanke blaffen i kattebakteriene. Nå kryster jeg dem opp i ansiktet og nusser og susser på dem. Litt som når man slanker seg og plutselig sprekker og tar en sjokoladebit, så bare stapper man i seg hele plata. Det er herlig, og ikke angrer jeg heller.


 Hvem kan si nei til den fyren her?
 



På Mandalay Hill, som er en av Burmas store attraksjoner
 
Litt kontraster mellom lokalbefolkningens byggverk og de religiøse byggverkene (ser gullpagoden bak)

Siden vi hadde planlagt så dårlig prøvde Øystein å kompensere med en god ide. Han ville på båttur. Vi bestemte oss derfor for å ta båten til Bagan. Dette syntes begge var en brillefin ide, og ble så oppskjørtet over initiativet at vi ikke gjorde noe mer research hva båten angikk. Øystein gikk fornøyd rundt og sa at han skulle ta med jenta si på "Malikha 3", som var en svane av en båt, der vi skulle sitte under en solparasoll og se på det spektakulære landskapet og kose oss med et glass vin og en deilig middag. Kvelden før båtturen blei sein, og vi sov ikke så mye, men det gjorde ingenting sa Øystein,  jeg kunne nemlig bare ta meg en lur på båten, fikk jeg forklart, for det var sikkert store myke stoler til å lene bakover.

Fakta om "Malikha 3":
Det er ikke sitteplass til alle
Turen tar ti timer
Det er ingen mat på båten
Cola og whisky er det eneste drikkelige å få kjøpt
Det lukter ikke godt på båten
Doen på båten er ikke så fin
Det er begrensa med overbyggget tak, så hvis det regner blir du våt

Det regna hele veien. Vi fikk ikke sitteplass under tak. Vi hadde ikke med noe å spise.


De første timene prøvde vi å holde koken utendørs, men til slutt var vi så våte at vi måtte stå under tak. Også jeg som var døden nær av trøtthet. Som dere kanskje veit, så er det ingen som det gjør så vondt for å stå opp om morran som meg. Og når man har vært så uheldig og stått opp, og i tillegg ikke får lagt seg igjen, da er gode råd dyre.


Heldigvis hadde kapteinen det ganske tørt inne på gulvet sitt. 


Og etter luren fikk jeg til og med lest litt, og prøvde å glemme hvor sulten jeg var.

Men båtturen var verdt bryderiet da vi kom til Bagan. Bagan var burmesernes hovedstad en gang i tiden, men sin storhetstid på 1100 - 1300 tallet, da det ble bygget 10 000 pagoder og templer for å hedre Buddha (og kongen selv såklart). 2200 av dem står i dag, og en sykkeltur i området var fantastisk flott.
 

 

 


De to søte tullene her som vi støtte på bak en busk, bodde rett ved, og hadde nøkler til et av de mest avsidesliggende templene, og de tok oss med på tur i mørket inni tempelet. Jeg leika at vi var på spøkelsesjakt, og hu minste blei litt redd tror jeg, og hu blei ikke noe mindre redd da jeg hylte fordi jeg fikk en flaggermus rett i puppene. Ikke så lett å berolige noen heller, når man ikke snakker samme språket, men jeg holdt henne i handa hvertfall. Vi får håpe hun ikke fikk sjelelige sår.

 
 Oh, some day girl I dont know when, we're gonna get to that place where we really wanna go, and we'll walk in the sun. But till then, tramps like us, and baby we were born to run!
 
 


 
Øystein har kjøp et cd med musikk som han syntes er kjempefin. Det er et instrument som høres ut som munnharpe, bare at enda styggere. Denne finfine musikalse perlen spiller han titt og ofte på pc'en sin. For at det ikke skal bryte ut borgerkrig har jeg rota fram fra sekken min noen nesten usynlige ørepropper. Når jeg ser han beveger på munnen og ser på meg så smiler jeg og nikker og sier ja og ha og sånn. Og smiler enda litt mer. Da smiler han tilbake og ser fornøyd ut. Jeg blir ganske lattermild av å ha de øreproppene inni øra i all hemmelighet, så innimellom så ler jeg litt, og da tror han at han har vært morsom, også ler han også. Dette kan anbefales altså.

 
On the road again. Tenkte jeg måtte ha med et bilde jeg føler er ganske beskrivende for mye av reisa. Her sitter vi og venter tre kvarter på en ny taxi for å spare 20 kroner, som vi dessuten ikke sparte engang. Man blir rar av å være på tur;)
 
Vi dro innom Bangkok for tredje gang, og videre til Kambodja. Nytt kapittel om Kambodsja om anslagsvis noen dager.
 
Store forandringer i turplanene. Det blir ingen Tahiti tur, men vi deler opp i flere små kapitler. New Zealand med fjelltur og fiske er ny plan, håper jeg får lurt med Øystein på det;) Deretter Indonesia, Malaysia og så reiser jeg tilbake til Tibet. Vi gleder oss villt til å komme til New Zealand. Da skal jeg legge meg ned i gresset og lese en bok. Og jeg har bestemt meg for at temperaturen skal være mye bedre enn den er i Kambodja. Altså kaldere. Marianne, kom gjerne med New Zealand tips for de som vil ha naturopplevelser:)
 
STOR KLEM TIL ALLE FRA SØSTER LIA <3