Kapittel 18 BURMA
Soundtrack; Bruce Springsteen - Born to Run

We've got to get out while we're young. Cause tramps like us, and baby we were born to run!

 

 

Det er vel ingenting som å ta seg ei pipe med girls'a. Burma har forresten bare en type sigaretter i hele landet. Det er vel den typen juntaen liker best da antar jeg. Og ikke den som Aung San Suu Kyi røyker.

 





 

Her er morgentrimmen. Vi dreiv mye med sirkeltrening i Mandalay;)

Dagens antrekk: En sørgelig og sur utvaska rød og hvit slags kjole med den samme svarte buksa under, som nå har pådratt seg tre hull. På beina har jeg nyinnkjøpe slippers, turkise og ganske freshe. Jeg kan tenke meg antrekket til sammen har kosta et par hundrelapper max. Men hvis noen vil kjøpe det av meg, så selger jeg det for 25 kroner, hvis interesse så send meg en mail. Da har jeg råd til tre øl mer før jeg kommer hjem. Nå skal dere få høre litt om reisen til Burma.

Plutselig var vi i Burma. Det kan sikkert være fint å plutselig være et sted, men ironisk nok er Burma et av de stedene man helst ikke vil være plutselig. All den tid Burma er et diktatur, og således krever endel planlegging. Og planlegging er noe som mangler når man plutselig er et sted. For å si det på en annen, og morsommere måte; (har alltid drømt om å bruke dette sitatet, som er fra Withnail and I, en av verdens morsomst filmer, men det har ikke passa seg før nå - heldigvis kan jeg vel egentlig si)

we've gone on holiday by mistake!

Fire kjappe om Burma:

• Å ta ut penger i Burma kan man bare gjøre ett sted, og da mener jeg ett eneste sted i hele landet
• Kredittkort fungerer ikke for noe som helst slags varekjøp, hverken overnatting eller mat, de har rett og slett ikke bankterminaler
• Veksling av valuta foregår ytterst få steder i hovedstaden, og åpningstidene her er noen utvalgte dager i uka mellom 9-11 og 13-15, dersom det klaffer med bankmannens lunsj.
• Dersom det er den minste flekk på pengen din har millitærjuntaen bestemt at den er den verdiløs

For å summere opp; du MÅ ha nystrøkne og plettfrie kontanter for å skaffe kost og losji. Du KAN IKKE få tak i kontanter andre steder i landet enn et reisebyrå i Yangon som heter Exotic.

Som de skarpeste av dere kanskje allerede har gjetta hadde Øystein og Anja ingen ide om dette. Så da stod de i Burma, plutselig, og lurte på hvor lenge de kunne overleve på å sutte på labben. Heldigvis hadde vi flydd til Yangon. Hvilket betød at dette stedet med mulighet for kontantuttak var innen rekkevidde. Jeg tør ikke tenke på hvordan det hadde gått hvis vi hadde flydd direkte til Bagan eller Mandalay.

4 timer brukte vi på exotic. 10% gebyr måtte vi betale. Etterpå viste det seg at det var flekker på flere av pengene, og selv mikroskopiske flekker gjør pengen verdiløs. Sånn er regelen. Dernest måtte vi veksle pengene vi hadde tatt ut i lokal valuta. Exotic delte nemlig kun ut dollars. Det er så kjekt i Burma, de har to valutaer, dollar og kyat. Og man veit aldri hva det kreves at du betaler med. Ergo må man ha begge. 4 nye timer på å få veksla. For du må ikke tro at alle banker kan veksle. Faktisk kan jeg fortelle at ytterst få banker kan dette, faktisk bare en. Jeg veit ikke hvor mange banker vi var innom før den rette dukka opp. Jeg hadde på følelsen av at de både åpna og stengte flere ganger i løpet av den tida vi virra rundt. Noe har vi dog lært. 6 blocks er ikke 6 kvartaler i Burma. 6 blocks er 6 blokker.

For å få tida til å gå laga jeg noen fine limerick

 

En bondejente fra Grenda

sa til kjærsten sin; kom igjen'a!

til Burma vi drar!

Men da de der var

fikk de kjempeproblemer med spenna!

Så en kardiolog i fra Norge
Måtte selge sjøl på torget

Nei, av hensyn til alle så tror jeg ikke jeg husker mer.

 

Apropo limerick så kom jeg på et fint et som Kjetil Bjørnstad lagde på barneskolen

En skøyteløper fra Ål

hadde forspist seg på erter og kål

Han ble diska tvert

da han slapp en fjert

som varte fra start til mål

Egentllig litt rart at ikke Kjetil gjorde det stort innen poesi.

Ja ja. Neste overraskelse var at det hadde vært et stort jordskjelv i Burma. Hvem skulle trudd. Den som bare hadde lest litt nyheter. Videre fikk vi greie på at dagen etter vår ankomst var helligdag, hvilket betød at alt var stengt. Ingen hotellreservasjon? Da blir det vanskelig. Også klokka som har blitt så mye. Akk ja. Vi så turister med lonely planet, rough guide og store bykart, og måtte le av at der stod vi med et lite krøllete kart vi hadde rivi ut fra reklamebrosjyre på flyplassen, og ante ingenting om den byen vi var i.
Men at Burma var flott, var det ingen tvil om. Og for noen vakre mennesker. Men fy fader for noen tv reklamer de har. Jeg trodde Kina var ille, men dette tar kaka. Uavhengig av hvilket produkt det reklameres for er essensen mye av det samme. En superdolla jente og en hunk av en type som står og gjør seg så sexy som overhodet mulig, mens de peker på en tyggegummi eller en rolex klokke eller en babygrøt eller hva det nå måtte være de får betalt for å peke på, og blafrer med øyevippene og ser betatt på hverandre og peker på babygrøten igjen. Gjerne med litt skiftende bakgrunner, som et fint landskap, en flott leilighet eller et kult utested. Hadde det vært en parodi i torsdag kveld fra Nydalen hadde man sagt at den var altfor overdrevet. Det fine med det, er at hvis Øystein er treig, og jeg blir stående og vente på han (noe som riktignok skjer uhyre sjelden da), så kan jeg peke på klokka og blafre med øyevippene og vrikke på rumpa og da ler han og tror jeg leker burmesisk reklame, også skynder han seg uten å bli stressa.

 



Jeg får en kjapp innføring i Terravadha buddhisme i tempelet i Yangon (Terravadhabuddhister er hovedsaklig i Burma, Thailand, Kambodsja, Laos og Sri lanka, mens Mahayana buddhister er hovedsaklig i Tibet og Kina,og Nepal).

Jeg hadde kledd meg for å matche denna båten



Det ble vel i utgangspunkitet sagt at man ikke skulle kose så fælt med sånne gatekatter. Kardiologen syntes det er særdeles ureinslig å så mye som ta på de små søte pusene. Jeg har prøvd å være forsiktig, men har nå bestemt meg for at dette koster meg for mye selvdidiplin, så nå gir jeg bare blanke blaffen i kattebakteriene. Nå kryster jeg dem opp i ansiktet og nusser og susser på dem. Litt som når man slanker seg og plutselig sprekker og tar en sjokoladebit, så bare stapper man i seg hele plata. Det er herlig, og ikke angrer jeg heller.

 Hvem kan si nei til den fyren her?
 



På Mandalay Hill, som er en av Burmas store attraksjoner

 

Litt kontraster mellom lokalbefolkningens byggverk og de religiøse byggverkene (ser gullpagoden bak)

Siden vi hadde planlagt så dårlig prøvde Øystein å kompensere med en god ide. Han ville på båttur. Vi bestemte oss derfor for å ta båten til Bagan. Dette syntes begge var en brillefin ide, og ble så oppskjørtet over initiativet at vi ikke gjorde noe mer research hva båten angikk. Øystein gikk fornøyd rundt og sa at han skulle ta med jenta si på "Malikha 3", som var en svane av en båt, der vi skulle sitte under en solparasoll og se på det spektakulære landskapet og kose oss med et glass vin og en deilig middag. Kvelden før båtturen blei sein, og vi sov ikke så mye, men det gjorde ingenting sa Øystein,  jeg kunne nemlig bare ta meg en lur på båten, fikk jeg forklart, for det var sikkert store myke stoler til å lene bakover.

Fakta om "Malikha 3":
Det er ikke sitteplass til alle

Turen tar ti timer

Det er ingen mat på båten

Cola og whisky er det eneste drikkelige å få kjøpt

Det lukter ikke godt på båten

Doen på båten er ikke så fin

Det er begrensa med overbyggget tak, så hvis det regner blir du våt

Det regna hele veien. Vi fikk ikke sitteplass under tak. Vi hadde ikke med noe å spise.



De første timene prøvde vi å holde koken utendørs, men til slutt var vi så våte at vi måtte stå under tak. Også jeg som var døden nær av trøtthet. Som dere kanskje veit, så er det ingen som det gjør så vondt for å stå opp om morran som meg. Og når man har vært så uheldig og stått opp, og i tillegg ikke får lagt seg igjen, da er gode råd dyre.



Heldigvis hadde kapteinen det ganske tørt inne på gulvet sitt. 



Og etter luren fikk jeg til og med lest litt, og prøvde å glemme hvor sulten jeg var.

Men båtturen var verdt bryderiet da vi kom til Bagan. Bagan var burmesernes hovedstad en gang i tiden, men sin storhetstid på 1100 - 1300 tallet, da det ble bygget 10 000 pagoder og templer for å hedre Buddha (og kongen selv såklart). 2200 av dem står i dag, og en sykkeltur i området var fantastisk flott.

 

 

 

De to søte tullene her som vi støtte på bak en busk, bodde rett ved, og hadde nøkler til et av de mest avsidesliggende templene, og de tok oss med på tur i mørket inni tempelet. Jeg leika at vi var på spøkelsesjakt, og hu minste blei litt redd tror jeg, og hu blei ikke noe mindre redd da jeg hylte fordi jeg fikk en flaggermus rett i puppene. Ikke så lett å berolige noen heller, når man ikke snakker samme språket, men jeg holdt henne i handa hvertfall. Vi får håpe hun ikke fikk sjelelige sår.

 

 Oh, some day girl I dont know when, we're gonna get to that place where we really wanna go, and we'll walk in the sun. But till then, tramps like us, and baby we were born to run!

 

 

 

Øystein har kjøp et cd med musikk som han syntes er kjempefin. Det er et instrument som høres ut som munnharpe, bare at enda styggere. Denne finfine musikalse perlen spiller han titt og ofte på pc'en sin. For at det ikke skal bryte ut borgerkrig har jeg rota fram fra sekken min noen nesten usynlige ørepropper. Når jeg ser han beveger på munnen og ser på meg så smiler jeg og nikker og sier ja og ha og sånn. Og smiler enda litt mer. Da smiler han tilbake og ser fornøyd ut. Jeg blir ganske lattermild av å ha de øreproppene inni øra i all hemmelighet, så innimellom så ler jeg litt, og da tror han at han har vært morsom, også ler han også. Dette kan anbefales altså.

 

On the road again. Tenkte jeg måtte ha med et bilde jeg føler er ganske beskrivende for mye av reisa. Her sitter vi og venter tre kvarter på en ny taxi for å spare 20 kroner, som vi dessuten ikke sparte engang. Man blir rar av å være på tur;)

 

Vi dro innom Bangkok for tredje gang, og videre til Kambodja. Nytt kapittel om Kambodsja om anslagsvis noen dager.

 

Store forandringer i turplanene. Det blir ingen Tahiti tur, men vi deler opp i flere små kapitler. New Zealand med fjelltur og fiske er ny plan, håper jeg får lurt med Øystein på det;) Deretter Indonesia, Malaysia og så reiser jeg tilbake til Tibet. Vi gleder oss villt til å komme til New Zealand. Da skal jeg legge meg ned i gresset og lese en bok. Og jeg har bestemt meg for at temperaturen skal være mye bedre enn den er i Kambodja. Altså kaldere. Marianne, kom gjerne med New Zealand tips for de som vil ha naturopplevelser:)

 

STOR KLEM TIL ALLE FRA SØSTER LIA <3