KAPITTEL 15 - KINA - del 3

 

Guilin og Yongzhou

Truppen på 13 ble til 6, og Kristin var dessverre blant de som skulle dra. Vi fortsatte vår reise til Guilin, og videre derfra med båt til Yongzhou. Nydelige sukkertoppfjell! Båtturen på Lielva var fantastisk, med spektakulær utsikt. Vår nye guide, Jen, var et lite fyrverkeri av en dame, og med et stort smil. Smilet stivna imidlertid da jeg sa at jeg kunne tenke meg å ta en svømmetur. Dette var alt for farlig. Hun så for seg en stor drukningsulykke med søksmål og undergangen for hele hennes fremtidige yrkesliv. Nei svømming kunne det bare ikke bli noe av. Svømming er livsfarlig. Dagen etter tok hun oss med på sykkeltur. Vi suste gjennom trafikken med tutende lastebiler og gale drosjesjåfører som hadde fått førerkortet i posten. Det var nære på mange ganger. Jen sykla i vei og snudde seg ikke engang for å se hvordan det gikk ned oss. Jeg husker Ia snudde seg og bare så på meg. Hun trengte ikke si noe. Godt vi ikke dro på den livsfarlige svømmeturen.

(trodde dere virkelig jeg lot være å dra på svømmetur fordi kinesere er nevrotiske)

Vi fant vår egen butikk:)

 

Sykkelturen var ett av høydepunktene faktisk. Vi sykla på landsbygda gjennom fredelige små landsbyer med frukthager, rismarker og vannbøfler.



Ia, Randi, meg og mamma

På besøk hos noen Jen kjente som bodde i den ene landsbyen. Et ganske annerledes hus enn det jeg bor i.

 

 

 

 

Mamma og jeg på kongerommet vårt. Vi nøyt en kinesisk vin på verandaen (i den grad man kan bruke ordet nyte i sammenheng med kinesisk rødvin), og dro på et spektakulært lysshow, i regi av den samme mannen som laga åpningsshowet til OL.

Shanghai

Min Shanghai tur er delt i to, første del var med mamma, så dro vi til Tibet, og så dro jeg tilbake for å besøke Ian. Jeg skriver mer om turen min til Ian seinere, dette er fra jeg var i Shanghai sammen med mamma.

I Lanzhou, kjempefin by utafor Shanghai

Finfin båttur på kanalen

 

Fare, menn i arbeid

Squat toilet som jeg regner med at de fleste er kjent med, er fine hygieniske saker. Man kan spyle ned med fotpedal, og det kan jeg like. Selv om man ikke hadde fått Ylva Sandnes sin godkjennelse syns jeg stort sett at det var reint nok. Jeg hadde forberedt meg mentalt på at det kunne bli noen grusomme toalettbesøk a la trainspotting, men det har heldigvis vært god margin der. Danny Boyle har sannsynligvis hatt noen verre reiseopplevelser enn meg. 



På nasjonalgalleriet i Shanghai så vi mange tusen år gammel keramikk. Denne vasen er 3000 år gammel. Utrolig. Her hadde pappa likt seg!

 

Kinesere liker å ta bilde av folk som ser annerledes ut. Jeg og mamma ser tydeligvis såpass annerledes ut at 20 bilder var nødvendig for å virkelig dokumentere begivenheten. Først med far, så med mor, så med søster og så med bror, deretter med tanter, onkler, fettere, kusiner og jeg gjetter på endel tremenninger, naboer eller gode venner av naboen. 

 

Her er vi i et av mange tempel som er bygget for tilbedelse av Konfusius. Kinesere liker det der med å tilbe andre mennesker. Jamaica og Hallie Sellassie I var ingenting mot dette. Konfusius sa at den kan aldri virkelig forstå verden, den som aldri ser på andre mennesker når han skal lære. Han sa også at læring uten egen tenkning var bortkastet, og at egen tenkning uten læring var farlig. Foruten disse utsagnene, som jeg personlig finner ganske glupe, bør det vel nevnes at han også kom med endel godt gammeldags vrøvl. Blant annet ble det vel referert endel til hans utsagn da kinesere gjennom over tusen år trykket føttene til småjenter ned i alt for små sko, så de ikke skulle greie å gå. For de som ikke veit det så var dette helt jævlige saker, ungene skreik hele natta fordi det gjorde så vondt, og tredjehver dag tok man av skoa og skjærte bort nekrose og puss, og satte på enda strammere sko. Kvinnene plass var jo i hjemmet, så det var vel best å sørge for at hun ikke kom seg noe annet sted heller. Dessuten skulle visst de smertefulle føttene føre til at hun fikk et ganglag som strammet opp underlivsmuskulaturen. Det foregikk faktisk i relativt stor utstrekning til helt til innpå 40 tallet (takk for boka om Kinas historie Marius, den var veldig fin å ha på togturen!).

 

Etter at Kongsberg kommune fikk den brillefine ideen at vi skulle bli no sånt som 40 000 innbyggere, så fikk jo plutselig byen et kjempeproblem med boligtomter, for hvor skal alle de vi har bestemt at skal bo her faktisk bo? Løsningen er ganske enkel, det er den de må gå for i Shanghai. Får vel plass til hele Norges befolkning på en kvadratkilometer i denna byen. Også får dere la Beveråsen og grenda være i fred. Er det ikke plass, så er det ikke plass. 

Jeg har erfart som man jo forsåvidt vet, at jo flere mennesker som bor på ett sted, jo mindre omsorg kan man forvente at de har for mann i gata. Det er vel måten folk i storbyer beskytter seg selv på. Men når man blir så blasert at man ikke engang snur på hodet når noen blir påkjørt av en bil, og etterpå argumenterer med at man ingenting kan gjøre, så sier det vel ikke bare noe om storbynormen, men om mennesketypen. En mennesketype jeg må si jeg syntes er cirka like tiltalende som folk som gjør seg uangripelige ved å ikke like noe som helst. Du kommer liksom ingen vei med samtalen. Men hva er egentlig vitsen?

Medisinmannen her bruker benmel fra gamle skilpaddeskjold som kur mot forkjølelse. Det var vel noe lignende Quarco prøvde å innføre på Kongsberg sykehus i sin korte karriere der. Rett etter at han hadde tegnet opp noen svarte lunger med blyant på medisinkurven til en KOLS forverring, og hver dag brukte hviskelæret for å hviske ut litt og litt. Vodoo er i grunnen ganske økonomiske saker. Vi sparte jo masse penger på prednisolon utgiftene. 

Jeg har fått muligheten til å besøke et kinesisk sykehus, og kikke litt på fasilitetene. Kineserne har det nok ikke like bra som vi har på Kongsberg sykehus. Noe som illustreres fint når kineserne snakker om alderdommen sin som HVIS jeg blir gammel. Sykepleierne hadde lange kjoler og finfine kyser, men selv da vil jeg si at de på langt nær var så snertne som  m3 babes'a. Særlig ikke sammenlignbare med pamela i strømper. Kardiologen var heller ikke av samme kaliber som Øystein. Har Stanislaw slutta forresten? Den sinte snille brumlebamsen. Det er jo skikkelig semmert. Hvem skal da stå for de aggressive utblåsningene? Betyr dette at vi må begynne å rope fuckings søndagsturister og djevelske oldemor og sånn sjøl nå da?  Syns det var så mye greiere når han tok den rollen. Visste dere at han har en hel stabel av ødelagte kjøleskaphyller hjemme, fordi han blir så sinna over den dårlige patenten når han skal sette hylla inn etter å ha vaska den, at han bare trøkker den inn så plasten knekker. Litt sånn atle antonsen stil; jeg lar tingene få det som de vil, så skal vi se hvor kult tingene syns det er. Jeg glemmer aldri den gangen han i raseri spurte en bohem hippie av en ufb pasient (som insisterte på ecco kontroll til tross for at hun ikke ante hvor hun skulle oppholde seg de neste 6 mnd) om vi skulle sende henne innkalling med brevdue. Jeg kommer til å savne den mannen. Men men dere, vi skal vel få det moro på festene våre likevel. Jeg gleder meg skikkelig til å se dere altså medisin 3, fine fine gjengen. Jeg digger dere så. Jeg har mange gode ideer til sketsjer. Vi må ha en kjempefest. Hva med akefest igjen? Bare ikke Lars slutter nå da. Da blir jeg skikkelig lei meg. Haha, ja nå er jeg i det gode lunet kjenner jeg. Hæææææi lillyyyyyyy! Hvordan gåååååår det lillyyyyyy? Er du fortsatt med oss Brynhildsvold? Du må bli med på festen du også. Du er den beste imitatoren av oss. Men hvis vi skal ha mimeleik vil jeg være på lag med fredda. Herregud hva skulle vi gjort uten dissa rare legene... Er Mari fortsatt der? (apropo rare leger mener jeg) Mari! Du må ikke bli øyelege helt enda. Vi har fortsatt masse å ta opp når jeg kommer hjem, og jeg planlegger at vi skal ta enda en luskerunde ned på fysio. Uansett, konsultasjonen hos dr.ching chong kosta 6 kroner. Han hadde ikke hørt om Norge. 



Som jeg har skrevet før så er det jo umulig å få lurt med seg noen småtasser hjem, da alle bare kan få en hver her nede så passer de så godt på. Men HVIS jeg kunne velge, så trur jeg det hadde blitt hu ruska her.

 

Kinesere finner hvile i de merkeligste stillinger. Ikke bare spiller de kort og inntar måltidene sine sittende på hælene (som Mats!), men de slapper av på senga med hodet i nitti graders vinkel opp mot veggen, eller sitter med rak rygg uten ryggstøtte og beina opp i timesvis, som om de er katatone. Dette vet jeg, da jeg har delt sovekupe på toget med et kinesisk ektepar, og hadde et 31 timers langt studie av deres avslapningsritualer (og jeg ser ingen grunn til at dette ikke kan generaliseres til befolkningen forøvrig). Jeg kan også legge til at kveldsstell og tannpuss er mindre viktig, og at åtte er et passende tidspunkt å slukke lyset på.

 

 

Togturen fra Shanghai til Xining var ikke noen tur med orientekspressen. Utover at den tok 31 timer og ingen snakket et ord engelsk, kan jeg nevne at de hadde god øl i matvogna, og at visesang til en god skål ikke er å forakte. Visesangen var det meg og mamma som stod for, og vi dro noen gode gamle slagere som mellom bakkar og berg, og veslekari vår så lita som hu går som fant seg en kar ifra Hallingdal. Byssesjefen gikk rundt med en utent røyk i munnen hele veien, og klarte som regel å bomme på matrestene når han til stadighet sveipa over bordene med en sur klut som han lot ligge igjen både her og både der (han tørka seg imidlertid ikke rundt munnen med den, og ligger derfor hakket over Asbjørn på hygienelista etter at han mista førsteplassen på forrige Danmarkstur). Toget suste over fjell og dal, og endelig var vi i øst-Tibet. Da vi gikk av toget starta det rareste kapittelet i mitt liv. Jeg sliter big time med internet her nede, også i Thailand, jeg har brukt mange timer på å overføre disse bildene. Men det kommer så snart jeg har mulighet.

Savner dere alle.

Anja