KAPITTEL 16 - I GOT SHANGHAIED

Soundtrack; Wu Tang Clan - (good thing we brought) the Glock

Det har vært halvannen uke i Shanghai etter Tibet opplevelsen, og det har vært helt supert å være hos Ian og komme til hektene igjen. Ian er en utrolig person, både veldig useriøs og morsom, og veldig reflektert og god å snakke med. Han gjør seg så mange tanker om mennesker og lykke og hvordan man kan få det bedre med seg sjøl. Han er så intelligent, og har så mye å komme med. Det var det perfekte stedet å komme til etter Tibet, hvor jeg både kunne fortelle om alt til en som forstod, og være "vanlig" igjen og bare ha det morsomt. Dagene har gått med til lesing, skravling, vin, meditasjon, skriving, trening og ellers sosialisering og uteliv. Til tross for at storbylivet i Shanghai ikke er noe for meg i lengden, blir dette terningkast 6. Og endelig noen jeg kan digge hip hop sammen med! Vi har sett på Blockparty og dansa rundt etter Cypress Hill og Rage against the Machine.

PS. Marie, hvis du leser, vi har ledd ganske godt av at på fhs ville Ian bare ligge med jenter og røyke hasj, og en dag gikk du bort til han og sa "Ian, du er ikke særlig intellektuell". Herregud han var jo sur i månedsvis og  på nattbordet hans nå ligger en bok som faren hans har skrevet om globaliseringens innvirkning på økonomien i Japan vs USA og Sverige, og den er signert på førstesida med "for my son, Ian the intellectual", hvor ironisk er det.

Forresten, Carina, Marie og Hilde, nå er det snart på tide med en jentekveld igjen. Ian og jeg har snakka masse om fhs og ledd vårs ihjel, og jeg har savna dere! Jeg fant fram noen gamle lister da jeg skulle lage kort til Marie i sommer, og gjett hvem jeg hadde på førsteplass på første lista. Petter. Jeg sier ikke mer. Jeg har forresten lært Øystein hvordan man sier "Herregud" på ekte oppgitt Carina-vis, med nedovermunn og selvfølgelig på upassende steder, og med såpass høy hviskestemme at den som ikke skal høre det helt sikkert kan høre det. Håper du fortsatt praktiserer det Carina, det er en ganske effektiv metode for å få folk til å skjønne at man ikke er imponert over dem på.

Ian, Simon og jeg

Halloweenfesten var det mye snakk om på forhånd. Dette var årets happening fikk jeg inntrykk av. Lørdagen kom, og vi kledde oss opp i kostymene våre, og la i vei med hver vår øl. Første festen var et stort utested som de hadde leid, som ei kinesisk venninne av Ian, Zue, arrangerte. Zue møtte oss i døra, utkledd som en mumie, og da snakker jeg ikke om en sånn mumie av dopapir som Eirik og jeg kledde oss ut som på fhs, jeg snakker om den type mumie som bare har en strimmel med gassbind over brystvortene, og to strimler rundt rumpa, og forøvrig er naken. En sånn mumie var det hun hadde kledd seg ut som. Sånne mumier skriker tydeligvis veldig høyt og veldig mye, og de liker ikke så godt vestlige jenter som blander seg inn i kinesiske fester. Etter en stund skulle vi på fest nummer to, som var den store festen. Det var mange som hadde tenkt seg dit, og jeg holdt meg fast så godt jeg kunne i gorillaen, mens jeg nesten blei gjort kål på av en nonne og en kvinnelig Robin Hood med et skjørt som var kortere enn kortest, som prøvde å skjære meg av fra gorillaen så jeg skulle forsvinne i mengden. Ian måtte nesten bære meg inn i taxien.  De var ikke så glad i vestlige jenter de heller, særlig ikke hvis de var på besøk hos Ian tror jeg. Men vi kom oss til neste fest, et megavarehus fullt av folk. Og med housemusikk. De som kjenner meg godt veit at jeg ikke er mest glad i housemusikk. Da greier selv ikke jeg å svinge meg i valsen. Jeg veit det stammer fra hip hip, men jeg syns ikke det er noe argument. Bæsj stammer også fra noe bra, nemlig mat. Og jeg har i grunnen alltid lurt på hvem de folka som digger de festene der er. Nå har jeg finni det ut. Jeg stod og svaia litt i knea og vrikka litt urytmisk på rumpa i tre timer og tenkte at dette var tidenes flopp, og at Ian sikkert var dritskuffa. Og i taxien hjem ville jeg ikke si noe fra eller til om saken, så han skulle slippe å føle seg ille til  mote for å ha gleda seg så fælt til en dritkjip fest. Men han tok ordet sjøl, that shit was crazy dude, man that party blew the roof right off, that was ill nah nah, I cant believe how cool that party was, arent you excited too?
Ian, hvis du skjønner norsken så beklager jeg, jeg er uansett glad at du hadde en bra kveld;)

It's a blockparty, Niggaz just bust shots

We aint slaves we just rich renegades thats paid, born in the ghetto yo!



We in the spot where the money's marked NARCs just jump through the window yo!

Ian ropte svenske rap tekster til drosjesjåføren og jeg lo meg i hjel i baksetet

 

Jeg var vitne til en interressant samtale mellom Ian og en kamerat dagen derpå. Der de diskuterte hvordan skandinaver fester. Denne kameraten hadde endel svenske venner, og Ian har jo en hel del norske bekjentskaper. Nordmenn og svenskers form for festing var tydeligvis noe de begge lot seg engasjere av. Jeg lot være å bryte inn i samtalen, og de fortalte ivrig i vei om at de hadde hørt om skandinaviske fester der gutta tok av seg på overkroppen og spilte luftgitar, og at den som sovna blei tegna på med sprittusj og sånn. Dette var virkelig sensasjonelle saker. Og hva enda rarere var, dagen etter bare lo de av det. Jeg lot dem forstå at jeg kanskje ikke var like rystet som dem. Men lot være å utdype noe mer. I mitt stille sinn tenkte jeg på den gangen jeg og Elin Hvambsal reiv opp en hel palmedekorasjon på Tjøme hotell klokka sju på morran fordi vi ville kamuflere oss for den sinte hotelldama som av nesten ukjent årsak løp ropende etter oss. Eller den gangen Trude ville underholde Skavangertun sykehjem, og hoppa rundt og gjøgla blant rullestolene iført en teipbleie fyllt med appelsinjuice og en dum hatt, mens Geir spilte på fløyte. Eller den gangen jeg syntes de hadde så skammelige høye priser på et utested at jeg henta meg en treliter fra baren og delte ut gratis paåyll av vin til alle, særlig meg sjøl. Eller den gangen jeg spurte alle ansatte på Bolkesjø hotell om de ville tisse i bagen min for en femtilapp. Og etterpå kasta en fem kilos gammalost i bakhodet på Kjetil. Dette var tydeligvis ikke noe de hadde for vane i USA. Jeg følte meg fremmedkulturell.
 

På engelsk sier man mye "like" og "you know" som de fleste sikkert har lagt merke til. It's like, you never like, really, you know, like, you never like, really get to say like, you know, what you wanna say you know. Haha, men på kinesisk sier de niigaa. Dette er direkte oversatt "den derre". Ofte sier de niigaa niigaa. Som jeg da regner med betyr den derre derre. Haha. En setning kan gå som dette "niigaa oå ta ming zu zhu niigaa niigaa liåo niigaa tsao cha hao". Jeg skal ta den derre bussen fra den derre derre stasjonen for jeg skal til den derre byen. Såpass ofte brukes dette, at en utlending som meg ikke brukte lange tida på å snappe opp det derre derre ordet. Og jeg var ikke den første utlendingen som hadde bitt meg merke i dette. Ian hadde en kamerat på besøk i sommer. En mørkhudet kamerat. Som ikke syntes Kina var noe hyggelig land å komme til. What the fuck is wrong with this country? Is this some sort of indoctrinated rascism or what, this is like Georgia in the 50's man, nigga this and nigga that, a nigga cant even eat his food without people calling him nigga. Jeg trudde jeg skulle sånn derre derre le meg ihjel.

Kinesere i Shanghai er utrolig kompetitive. Følgelig hater de at man tar bilder av områder av byen som ikke er helt shipshape. For eksempel hutonglignende strøk med middelklassehjem og løshunder. You should seriously reconsider what you take pictures of dude, this is not shanghai, this is just old buildings, you should go and take pictures of pudong and the pearl, Im not joking, you should seriously not take pictures of this. Og forrige uke hørte jeg om en skikkelig disput mellom den amerikanske ambassaden i Bei Jing og kinesiske myndigheter, da USA hadde satt opp et instrument på taket av ambassadebygningen for å måle forurensningsindeksen. Hva? Har dere satt opp en måler for å se hvor forurensa hovedstaden vår er?? Sjikane. Dette kan vi ikke la passere (lufta i Bei Jing er da unektelig ganske frisk og fin).  Det er interessant å tilbringe tid i et land der de har en så absurd måte  å forholde seg til realiteten på. Et annet eksempel er tidssonesituasjonen, en situasjon som land som strekker seg på tvers av mange tidssoner nødvendigvis kommer i. De fleste løser det på den måten at man av hensyn til at menneskets døgnrytme unektelig påvirkes av eksponering for lys, tar utgangspunkt i hvor sola faktisk står på himmelen, og forholder seg til Greenwich mean time. I Russland og USA fungerer dette fint. Men Kina har en bedre ide. La oss stå sammen som ett land, og ha samme tidssone fra Tibet til Shanghai! Denne brillefine ideen betyr at jeg og Ian må sove med hver vår maske, da sola står opp i tretida om natta. Klokka 17 er det helt mørkt. 

Jeg møtte en skikkelig festlig type i Shanghai. Hans nummer en lidenskap var å bruke hale. Dette syntes han var et stilig tilbehør som gikk til både dressbukse og jeans. En hale rett og slett altså, med pels på. Jeg følte meg skikkelig bonde i byen, her kommer Kongsberg-jenta til en av verdens største byer, men ville jo såklart gjerne gi inntrykk av å være verdensvant. Hale ja, bevares, utrolig stilig, personlig foretrekker jeg de med litt smal design. Ja de er kjempepopulære i Kongsberg. Og trur du ikke han møtte ei jente som syntes det var fint. Kinesisk såklart (kanskje han tjente mye). Man skulle kanskje tro at når man møter noen som liker deg til tross for halen din så må du bare slå til på den, men han ville av alle merkelige ting ikke være sammen med henne fordi hun var for byjente, mens han, med halen, var bondegutt (litt rart egentlig). Jeg spurte ikke mer om dette, men det var rett før jeg trodde han skulle ta en Kristi, og si "forelska, hah, nei me hadde no krøtter me".

Ian har laga lister over ting vi skal gjøre. Jeg har fryda meg over dette, spesielt siden det har vært så mye morsomt på listene. En av dagene tok vi med oss tegneblokk og fettstifter og var ute og tegna. Det er sånn som vi holder på med Kjetil, bare at Ian ikke har lagt inn en times frileik her og der. En ting er hvertfall helt sikkert. På neste lista jeg og Kjetil skal lage, skal det stå sykkeltur i Rollag, og inkludert i dette programmet skal det være et besøk til en lokal bonde for å se hva han holder på med på fritida. Jeg veit du gleder deg nå Kjetil;) Og mens vi først snakker om Kjetil, jeg er ganske skuffa for at omtrent ingen av mine kamerater gir så mye som et pip fra seg. Hva er det med gutter? Jeg måtte ringe Kjetil her om dagen, for å høre om han levde. Det samme gjelder Øyvind, og resten av bålbrennarlauget. Skam dere.

Tusen takk for alle kommentarer og mailer nok en gang(jenter er jo flinke)! Jeg er så glad jeg har dere alle sammen. GRATULERER TIL LINE OG MORTEN! :):):) (egentlig litt glad det ikke var deg Brynhildsvold, men siden du savner oss sånn, så har jeg et forslag. Begynn å jobbe hos oss igjen!) Hvordan trur du forresten det skal bli med middagslurene nå Morten?;)

Til slutt en hilsen til Mirela, den beste sjefen i verden, som har latt meg dra på denne turen. Veit ikke om hun leser bloggen min, men kanskje noen kan overbringe beskjeden.

LOVE fra Anja